Infrastruktur i ubalanse er politikerne villig til å tenke nytt?

Mange skjemmes over dette. Samtidig vet vi at Norge har penger – men politikerne vil ikke bruke dem til en skikkelig satsning på infrastruktur. Det er mange eksempler på hvor dårlig vår infrastruktur er – bare tenk på jernbanen i Norge. Sjefen for Jernbaneverket har flere ganger spissformulert det slik: Vi må bort fra en situasjon hvor det er en nyhet at toget går!!

Aftenposten Aften hadde 24. mai en interessant gjennomgang av forfallet på T-bane og Trikken i Oslo. Eldgamle og slitte skinner, spor i full oppløsning og løst fundament gjør at trikken må kjøre i lusefart på over 20 strekninger i Oslo. T-banen sliter med mange av de samme problemene som trikken. Skinnegang og spor er pill råtten. Elektroanlegg er utgått på dato for flere tiår siden. Dette gir igjen nedsatt fart, ustabilitet, driftsavbrudd, forsinkelser og innstillinger. For å komme opp i ønsket standard trengs svimlende 6,7 milliarder kroner. Oslo sliter med de samme utfordringene som vegnettet og jernbanen i Norge.

Aftenposten fokuserte den 19. mai i år på nyere norsk samferdselspolitikk. Her var det en tankevekkende artikkel: Slik kranglet politikerne seg fram til dårligere veier. Det ble referert til en stortingsdebatt fra 1996 som kan forklare dagens nivå på vegstandarden. Det var behov for å sørge for at Norge ikke overinvesterte i vegstandard. Den aktuelle vegstumpen var bare på 14,5 km men den var en del av Norges hovedferdselsåre i retning Stockholm. Etter stortingsbehandlingen ble europaveien gjennom Østfold smalnet inn fra 8,5 til 7,5 meter. Det er helt utrolig at politikerne den gangen ikke tenkte igjennom at en veg er en investering for 40-50 år framover. Forståelsen for en langsiktig investering var helt fraværende.

I et intervju i Aftenposten den 9. mai i år blir finansminister Sigbjørn Johnsen spurt om følgende: Norge har nå samlet opp rundt 3100 milliarder kroner i ”oljefondet”. Samtidig skriker folk etter veger uten hull og togspor uten signalfeil. Hvorfor ikke ta et krafttak nå for en bedre infrastruktur? Finansministeren firer ikke en tomme når det er snakk om å bruke eller investere mer oljepenger her hjemme. Det eneste han kan strekke seg til er at man har begynt å sette store samferdselsprosjekter på egne poster i statsbudsjettet. Foreløpig gjelder dette nytt dobbeltspor Oslo-Ski, E6 i Alta og E16 over Filefjell. Dette gjøres blant annet for å få til en mer sammenhengende utbygging og på den måten unngå en klattvis utbygging. Dette er vel og bra, men det vitner ikke om de store visjonene.

Pålitelig og effektiv infrastruktur er i alle samfunn en forutsetning for utvikling, vekst og konkurranseevne – ikke minst i Norge som er stort i utstrekning og hvor mange er opptatt av levende bygder og distrikter. Man må stille seg spørsmålet om det er bedre å arve en bankkonto med masse penger enn et godt oppusset samfunn i toppform?

Norsk næringsliv lider under en infrastruktur som ikke fungerer. Venting og forsinkelser koster det norske samfunnet store årlige summer. Mye tyder på at dagens finansieringsordning, med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, gir for lite penger til vedlikehold og investeringer til veg og bane. Det har riktig nok skjedd en god vekst i bevilgningene den siste perioden, men fortsatt er det slik når det gjelder veg at man kun klarer å stoppe veksten i forfallet.

MEF tror det er viktig at man i årene som kommer tenker alternativt når det gjelder finansiering. I Sverige bevilges pengene av Riksdagen, men det er opp til Trafikverket å prioritere. Trafikverket har i tillegg frihet til å lånefinansiere store utbyggingsprosjekter for veg og bane. I Østerrike har man opprettet et eget aksjeselskap som bygger og drifter de viktigste vegstrekningene. MEF mener slike modeller vil fungere godt også i Norge. Skal vi få til et skikkelig løft i satsingen på norsk veg og jernbane er politikerne nødt til å tenke nytt.