Skremt av tankeløse kommuner

- Det vedtas reguleringsplaner og gis tillatelse til bygging og asfaltering i grønne områder uten at noen sjekker om avløpsnettet kan ta i mot den økte avrenningen. Jeg er nesten litt skremt over at kommunene ikke tar dette mer på alvor, sier Ræstad.

Christen Ræstad, som driver sitt eget rådgiverfirma innen vann og avløp, har i en årrekke holdt foredrag og ropt høyt om både behovet for lokale overvannsløsninger og hvilke konsekvenser vi kan forvente oss hvis vi fortsetter å belaste et avløpsnett som allerede er overbelastet. Han er overrasket og til dels skremt over at kommunene fortsatt ikke tar lokal overvannshåndtering mer på alvor.

- Det er kommunene, gjennom sine areal- og reguleringsplaner, som har gått i spissen for en tankeløs fjerning av parker og andre områder for lokal overvannshåndtering, sier en oppgitt Ræstad. - Når grønne områder erstattes med tak og asfalt, blir belastningen på avløpsnettet fra dette området ofte mer enn firedoblet. Derfor burde kommunene selv ta hovedansvaret for økte vannskader og økte belastninger på avløpssystemene, fortsetter han.

12 slottsparker borte

Ræstad forteller at hyppigere tilfeller av ekstremnedbør vil øke belastningen på avløpsnettet med 20 prosent, men han understreker at det er nye bygninger og stadig mer asfalterte flater som virkelig skaper de store utfordringene for avløpsnettet i byene.

- I løpet av de siste årene er det fjernet 12 slottsparker i Oslo. Med det mener jeg at store grøntområder der 70-80 prosent av vannet infiltreres lokalt er erstattet med tette takflater og asfalt. Mye mer vann renner dermed ned i det samme og allerede overbelastede avløpsnettet og her snakker vi om byområder der det er kloakk og avrenningsvann i samme rør, opplyser Ræstad.

- Norge er et U-land

Ifølge Ræstad er Norge et U-land når det kommer til lokal overvannshåndtering. En rekke land har kommet betydelig lengre i bygging av lokale overvannsløsninger. Løsningene er i mange tilfeller åpne vassdrag, små dammer, bassenger og ikke minst grøntanlegg som i tillegg ti å løse et problem, bidrar til å skape positive miljøfaktorer i bybildet.

- Det finnes en rekke løsninger og eksempler på lokal overvannshåndtering. I visse regioner av Tyskland er det nå et krav om at tak på nybygg skal være beplantet, og flyr man helikopter over Manhattan ser man nå mange tak med skog og da snakker vi trær på over fem meter. De grønne takene bygges for å holde tilbake ekstremnedbøren slik at den ikke skaper flom nede i gatene, sier Ræstad.

Han mener Norge er milevis unna overordnede vedtak og krav om lokale overvannsløsninger, men trekker frem at det finnes lyspunkter også her til lands.

- Det er folk i Oslo kommune som er flinke til å tenke lokal overvannshåndtering og i Bergen kommune har de nå krav om at alle reguleringsplaner skal innholde en plan over overvannshåndteringen. Statens vegvesen har også blitt flinke til å bygge rensebassenger i forbindelse med nye veianlegg. Vi skal med andre ord ikke svartmale dette helt, sier han.

 Interessant nyvinning

For noen uker tilbake skrev Byggeindustrien om sivilingeniør John R. Moen som har utviklet produktet ”Infiltrasjonssluk”. Sluket er utformet som et tradisjonelt sluk, men er i tillegg tilført en infiltrasjonsgjennomføring som fordeler vannet lokalt til grunnvannet i omkringliggende masser. Infiltrasjonssluket er også utstyrt med en vannlås som sørger for at vann fra omkringliggende masser ikke kan renne inn i sluket. Det nyutviklede sluket er ifølge Moen et rimelig alternativ som kan løse mange av dagens overvannsutfordringer.

Christen Ræstad er blant de som har sett nærmere på nyvinningen. Han beskriver infiltrasjonssluket som en meget interessant løsning for lokal infiltrasjon av overvann til grunnvannet.

- Behovet for et slikt produkt kommer den dagen kommunene erkjenner viktigheten av lokal overvannshåndtering. I dag er det begrenset etterspørsel etter denne type løsninger, men det er ikke produktets skyld, sier Ræstad.

Alvorlige konsekvenser

Hva mener du vil skje hvis kommunene ikke begynner å ta ekstremnedbør og overvannsproblematikk på alvor?

- Det som er dårlig i dag kommer til å bli mye verre. Det betyr blant annet at antallet vannskader og vannskadeerstatningsutbetalinger vil øke betraktelig, vi får masse overløpsutslipp, det blir forurensning av lokale vassdrag og dårligere rensning i våre renseanlegg. Det er veldig viktig å huske på at økt hyppighet av ekstremnedbør kombinert med nye bygg og mer asfalt ikke er et scenario for en mulig utvikling. Dette er noe vi allerede er oppe i og verre skal det bli. Det innebærer at lokal overvannshåndtering er dønn nødvendig, avslutter Ræstad.