Les Byggeindustrien digitalt
Enova svarer
Ved energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer for næringsdrivende, gratis tel: 08049.
Spørsmål 1) Hva er typisk energibruk i eldre boliger der det ikke er utført energieffektiviserende tiltak?
Svar: Det ligger store energisparepotensialer i energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. I eldre boliger er det i mange tilfeller utført delvis oppgradering og/eller andre tiltak for å redusere energibruken. En god del av eksisterende bygningsmasse er imidlertid ikke oppgradert.
Vi viser her ett eksempel ved å utføre energiberegninger på en typisk eldre enebolig oppført med 10 cm isolert bindingsverk og mekanisk avtrekksventilasjon. Boligen en oppført i to etasjer med kaldloft og isolert gulvkonstruksjon mot uisolert krypkjeller. Det forutsettes at det ikke er utført oppgraderinger eller andre tiltak for energieffektivisering.
Faktisk energibruk i boliger med lik varmeisolasjon, beliggenhet og oppvarmingsmetode kan variere betydelig. Dette skyldes forhold som brukervaner, antall personer i husstanden og hvor stor del av boligen som faktisk er oppvarmet. I eldre boliger var det vanlig å dele boligen i varme og kalde soner og innetemperaturen varierte mer enn for nye boliger. Byggemetode og kvalitet på utførelse vil også spille inn og variere fra bolig til bolig.
Energiberegningene i dette eksempel er utført i energiberegningsprogrammet SIMIEN med følgende forutsetninger:
*Ventilerte luftmengder = 0,9 (m3/hm2)
Varmetapsbudsjett (netto energibehov)
Energibudsjettet viser altså totalt netto energibehov for boligen. Levert energi (faktisk målt energibruk) tar hensyn til energisystemets virkningsgrad og tap i energikjeden. I dette eksempel er det benyttet direkte elektrisk oppvarming (systemvirkningsgrad 0,98), og totalt levert energi er beregnet til 40 439 kWh/år.
Spørsmål 2) Hva blir energibesparelsen ved etterisolering av yttervegger og skifte av vinduer i denne boligen?
Svar: Etterisolering av yttervegger er et tiltak som gjerne utføres i forbindelse med rehabilitering av utvendige fasader. Det er da naturlig og vurdere utskifting av vinduer i samme prosess.
Vi tar for oss samme bolig som i spørsmål 1 og beregner energibesparelsen i SIMIEN ved følgende tiltak:
* Utvendig etterisolering, fra 10 cm til totalt 25 cm
* Ny vindtetting, forbedret lekkasjetall fra 6,0 til 2,5
* Isolering av kuldebroer (0,03 W/m2K)
* Nye vinduer, fra U-verdi 2,6 til U-verdi 1,0
Nytt energibudsjett med følgende forutsetninger:
*Ventilerte luftmengder = 0,9 (m3/hm2)
Beregnet årlig energibesparelse (netto energibehov) ved etterisolering av yttervegger og skifte av vinduer vil i dette tilfellet utgjøre 12 707 kWh/år.
Spørsmål 3) Hva blir energibesparelsen ved etterisolering av tak mot kaldloft og gulv mot kryperom i denne boligen?
Svar: Etterisolering av himling mot kaldloft og gulv mot kryperom er tiltak som i de fleste tilfeller er enkle å gjennomføre og med god lønnsomhet. Det er imidlertid viktig å sørge for korrekt utførelse med hensyn til fuktsperre og vindsperre. Både kaldloft og kryperom skal ha tilfredsstillende ventilering.
Vi benytter samme eksempel og beregner energibesparelsen i SIMIEN ved følgende tiltak:
* Etterisolering mot kaldloft, fra 10 cm til totalt 30 cm
* Etterisolering mot krypkjeller, fra 10 cm til totalt 25 cm
(20 cm i eksisterende bjelkelag + 5 cm nedforing)
Nytt energibudsjett med følgende forutsetninger:
*Ventilerte luftmengder = 0,9 (m3/hm2)
Beregnet årlig energibesparelse (netto energibehov) ved etterisolering av gulv mot kryperom og himling mot kaldloft vil i dette tilfellet utgjøre 4 321 kWh/år.
Spørsmål 4)Hva blir samlet energibesparelse dersom alle tiltak beregnet over er gjennomført og mekanisk avtrekksanlegg er skiftet ut med balansert ventilasjon?
Svar: Eldre bygg har som regel et stort utilsiktet luftskifte fordi konstruksjoner ikke er lufttette. Ved etterisolering og etablering av nye vindtettinger vil ventilasjonsbehovet endre seg. I denne boligen er det installert avtrekksventilasjon med for lavt luftskifte og uten noen form for gjenvinning av varme. For å tilfredsstille krav til et godt inneklima bør avtrekksventilasjonen erstattes med balansert ventilasjon og varmegjenvinner.
Utskifting av luft gjennom ventilasjonsanlegget økes i dette eksempel fra 0,9 ((m3/hm2) til 1,2 (m3/hm2). Varmegjenvinner beregnes med virkningsgrad 0,7 (70%).
Vi benytter samme eksempel og beregner energibesparelsen i SIMIEN ved følgende tiltak:
* Utvendig etterisolering, fra 10 cm til totalt 25 cm
* Ny vindtetting, forbedret lekkasjetall fra 6,0 til 2,5
* Isolering av kuldebroer (0,03 W/m2K)
* Nye vinduer, fra U-verdi 2,6 til U-verdi 1,0
* Etterisolering mot kaldloft, fra 10 cm til totalt 30 cm
* Etterisolering mot krypkjeller, fra 10 cm til totalt 25 cm
* Balansert ventilasjon med varmegjenvinning
Nytt energibudsjett med følgende forutsetninger:
*Ventilerte luftmengder = 1,2 (m3/hm2). Virkningsgrad gjenvinner 0,7.
Beregnet årlig energibesparelse (netto energibehov) dersom alle tiltak beskrevet over er gjennomført vil i dette tilfellet utgjøre 17 746 kWh/år.
Spørsmål 5) Hva med høyt energiforbruk til lys og teknisk utstyr?
Svar: I dette eksempel er energiforbruket til lys og teknisk utstyr satt høyt ut fra at dette er en eldre bolig uten gjennomførte tiltak. Disse postene utgjør da en stor del av totalt energiforbruk etter at boligen er rehabilitert. Med mere energieffektivt utstyr vil det være mulig å redusere disse postene. Dersom vi benytter tall fra NS:3031 (endringsblad A1) som kan benyttes for energiberegninger mot offentlige krav, vil regnestykket bli noe forandret.
Energibruken til tappevann vil variere mye ut fra brukervaner, utstyr, etc. En kan her tenke seg at forbruket er noe høyt da beregningene utføres med forbruk etter arealet i boligen.
Evaluering mot TEK 10 i dette og forrige eksempel (spørsmål 4), viser at bygget ville tilfredsstilt minstekravene og energirammekravet i forskrift.
Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.