Varemerking av norsk tunnelteknologi?

Vi er langt framme når det gjelder å utvikle nye sikringsmetoder og utstyr. Men vårt fremste konkurransefortrinn er norsk ledelse og den norske tunnelarbeideren. Mye kan sies om dagens skolesystem. Men det har i alle fall skjedd en positiv ting og det er at elevene har stor kunnskap prosjekt- og team-arbeide. Det har den norske tunnelbransjen stor nytte av. Våre tunnelarbeidere er selvgående, selvtenkende og ikke minst er i stand til å løse de fleste problemer selv. Er det noe vi virkelig har all grunn til å være stolt av i vår bransje så er det absolutt den norske tunnelarbeideren!

Men hva er norsk tunnelteknologi? Etter min mening består norsk tunnelteknologi av 25 % utvikling av utstyr og datasystemer, 25 % utvikling av forskjellige sikrings- og injeksjonsmetoder og 50 % den norske måten å drive tunneler på med et tett samarbeid mellom tunnelarbeidere og ledelse. Dette siste er helt unikt. Den norske tunnelarbeideren er kjent for å ha store kunnskaper om hele tunnelproduksjonen og alltid ha en ”back-up” uansett hva som skjer i tunnelen. For å si det på godt norsk betegnes den norske tunnelarbeideren som ”multi-skilled”. Selv om det kan oppfattes som uvirkelig, så er vi ufattelig ubyråkratisk i vårt land. Vi løser problemene på stuff og sitter ikke og venter på en avgjørelse fra oven. I norske tunneler er det team-arbeide og lite hierarki som gjelder. Selv i nære naboland som Sverige og Island er tunnelproduksjon langt mer styrt toppstyrt.

Norsk tunnelteknologi begynner å bli et begrep i internasjonal sammenheng. Mange store internasjonale byggherrer setter nå som krav at deres prosjekter skal det benyttes norsk tunnelteknologi. Og i den grad vårt firma (LNS) kan kalles en internasjonal aktør, begynner vi å se at mange internasjonale entreprenører hevder nå at de behersker norsk tunnelteknologi! Dette er utrolig provoserende, respekt- og kunnskapsløst. Alle kan kjøpe norsk tunnelutstyr og lære norske sikrings- og injeksjonsmetoder. Men min påstand er at INGEN kan lære den norske drivemetoden uten å ha med norske tunnelarbeidere og ledelse. Dette er en del av vår kulturarv som ingen andre har. Den store faren nå er at aktører hevder å kunne norsk tunnelteknologi og derved kan få kontrakter som de kanskje utfører svært dårlig. Vi risikerer derved at norsk tunnelteknologi får et svært dårlig rykte. Dette er helt uholdbart og uakseptabelt. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) har derfor tatt iniativ til å prøve å få til en varemerking av Norsk tunnelteknologi. Det må settes en minimumsstandard før at noen kan hevde og kunne drive underjordsprosjekter etter den norske metoden.

Vi opplever nå at utenlandske aktører kommer inn i det norske tunnelmarkedet. Dette hilser jeg velkommen. Dette gjør at konkurransen blir større og vi som norske aktører må skjerpe oss ytterligere. Håpet er jo at våre utenlandske venner kan tilføre oss ny teknologi som kan løfte oss ytterligere. Vi blir aldri utlærte. Men så langt har ikke de utenlandske tunnelentreprenørene som har kommet til Norge tilført mye nytt. Det eneste nye er at de betaler langt lavere enn de norske aktørene i markedet, så langt ned som 30 – 40 % av den lønnen som norske entreprenører gjør. Jeg vil presisere at disse aktørene ikke gjør noe ulovlig. De holder seg innenfor norske minimumslønninger. Vi ser at de stadig vinner anbudskonkurranser nettopp fordi at de har et langt lavere lønnsnivå enn norske entreprenører.

Er det slik vi ønsker det? Skal den norske tunnelarbeideren oppleve samme skjebne som den norske sjømannen? Skal verdens beste tunnelarbeider bli utkonkurrert pga. urealistisk lønnsnivå i vårt eget land som vi egentlig har bestemt selv? Dette er for meg helt uakseptabelt! Nå må partene i norsk arbeidsliv våkne. Timeprisene i tariffavtalene er under halvparten av de som faktisk betales for norske tunnelarbeidere i markedet. Vi kan ikke holde på å diskutere små endringer på de laveste satsene, disse satsene må opp med betydelige beløp slik at de gjenspeiler virkeligheten. Slike lave minimumssatser er en gavepakke for utenlandske entreprenører som operer i det norske markedet. Norske entreprenører ”møter oss selv i døra” i anbudskonkurranser ved å opprettholde en så lav minimumslønn. Jeg vil på det sterkeste oppfordre Norsk Arbeidsmandsforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Maskinentreprenørenes Forbund ved neste korsvei om å bli enig om en realistisk minimumslønn for den norske tunnelarbeideren. Dette handler om norske teknologi og norske arbeidsplasser! Dette kan vi styre selv! Vi risikerer å bli utkonkurrert på hjemmebane. Ikke fordi at noen er flinkere enn oss, men pga. vi våre minimumslønninger i egne tariffoppgjør er urealistiske.

Etter min mening kan ikke bransjen vår akseptere dette. Dette handler egentlig mye mer enn om arbeidsplasser i Norge. Mister vi grepet i hjemlandet, mister vi grepet også internasjonalt. Verden går videre uten Norsk tunnelteknologi. Men den er blitt betydelig fattigere!