Olav Selvaag har gått bort

Olav Selvaag var en betydelig skikkelse i norsk samfunnsliv, og han revolusjonerte norsk boligbygging i etterkrigstiden. I 1936 begynte han sin karriere som entreprenør, en karriere som varte i 50 år inntil 1986 da han trakk seg tilbake som leder av Selvaagbygg. Under Olav Selvaags ledelse sto selskapet for byggingen av mer enn 35 000 boliger i stor-Oslo området. Olav Selvaag (Jens Olav Walaas Selvaag) var mest kjent for sin innsats for å skaffe billigere og mange nok boliger ved rasjonalisering, forenkling og forbedring av byggemetoder. Med prøvehuset på Ekeberg i 1948 revolusjonerte han norsk boligbygging. Hans drivkraft har i alle år vært et genuint samfunnsengasjement og også etter sin avgang som bedriftens leder var han en mann med ideer og synspunkter som han åpent delte med det avislesende Norge. Olav Selvaag var født på Lista 17. desember 1912 av foreldrene Kathrine Selvaag, født Samuelsen, og Ole W. Selvaag, lege og stortingsmann. Olav Selvaag tok artium i 1931 og var ferdig bygningsingeniør fra NTH i 1935. Med sin hustru Dea (f. Brøvig) fikk han 3 barn (Cecilie, Kari Lene og Ole Gunnar). Karriere I mars 1936 ble Olav Selvaag ansatt i entreprenørselskapet Fr. Ringnes Entreprenør. Alt i 1938 inngikk Ringnes og Selvaag avtale om kompaniskap, og i 1945 skiftet firmaet navn til Ringnes & Selvaag. I 1953 ble A/S Selvaagbygg etablert som ansvarlig entreprenør. Olav Selvaag ledet bedriften helt til sønnen overtok i 1986. I tillegg til revolusjonerende endringer i bygningslov og byggemåte generelt, lanserte Olav Selvaag nye bolig- og hustyper bl.a. terrasseblokken. Denne kombinerte langt på vei villaens og blokkens fordeler, og med kjøreveier og parkering under bebyggelsen ble boligområdene bilfrie, trygge og grønne. Firmaet Selvaagbygg har frem til i dag bygget ca. 45.000 boliger, hvilket er ensbetydende med at Olav Selvaag og hans medarbeidere har skaffet omtrent 100.000 mennesker boliger. Mange av boområdene har barnehaver, skoler, kjøpe- og kultursentra etc. Boligfeltene er til sammen utsmykket med over 400 skulpturer av gode, norske billedhuggere. Helt til det siste var Olav Selvaag genuint opptatt av nye prosjekter, spesielt utvikling av en ny type bybolig som muligens kan bli realisert allerede inneværende år. Mens prosjekter i havneområdet i Oslo ligger lengre frem i tid. Olav Selvaag startet musikkskolen på Veitvet i 1959. Skolen utviklet seg til et komplett musikkonservatorium med undervisning på alle nivåer, med over 2000 elever og 70 lærere. Flere store musikere har startet sin utdannelse her. Etter 13 år ble skolen forært til staten og Oslo kommune. Myndighetene splittet det opp. Noe gikk til Norges Musikkhøgskole, noe ble til Østlandske musikkonservatorium og noe ble til Oslo kommunale musikkskole. Motstandsmann Olav Selvaag var aktiv i motstandsbevegelsen under krigen og var i krigens siste år våpensjef i Milorg D13. Han har selv skrevet en rekke bøker og publikasjoner. Han har forfattet over 500 artikler om samfunnsaktuelle temaer. Med sitt sterke samfunnsengasjement og evne til å utvikle nye, kreative ideer, har Olav Selvaag lansert prosjekter og forslag til hvordan ressursene kan utnyttes bedre. Spesielt var han opptatt av hvordan byen kan bli et bedre sted å leve for mennesker flest. Olav Selvaag var en uredd talsmann som ofte sto alene, men med sterk tro på at det nytter å kjempe for et bedre samfunn. Olav Selvaag har mottatt en rekke utmerkelser for sin innsats. I 1945 ble han tildelt Deltagermedaljen. I 1958 ble han ridder av 1. klasse i St. Olavs Orden, og i 1983 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1969 fikk han Sam Eydes ærespris for fremragende arbeid på det bygningstekniske område av Den Norske Ingeniørforening, og i 1992 foreningens høyeste utmerkelse for utvikling av det teknologiske miljø. (Den samme forening som han i kampens hete etter krigen ble foreslått ekskludert fra for å føre folket bak lyset.) I 1986 ble han tildelt Oslo Bys høyeste utmerkelse - St. Hallvard-medaljen.