Bevaring ett dødskyss?

Artikkelen i Aften viser Ødegaard foran den gamle bygården han bor i. Der får man et godt inntrykk av hvordan hans nyinnsatte vinduer ser ut sammenlignet med (antar vi) opprinnelige vinduer i etasjen under. De ser helt like ut. Men Ingeborg Magerøy, fagkonsulent i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, sier at de nye vinduene det er skiftet til i dette tilfelle ikke "når helt opp" som kopier. "Folk skal kunne stole på at det man ser i et bevaringsområde er det originale". Ja, så sprøtt kan noen fremstille det.

Gården som Torger Ødegaard bor i står på Byantikvarens gule liste.

Oslo kommune har under utarbeidelse en kommunedelsplan for indre by. Denne planen vil medføre at enda flere bygninger vil bli verneverdige og komme på gul liste. Havner din bolig på gul liste eller oppfattes som verneverdig, kan det være ensbetydende med at den får dødskysset. Konsekvensen kan være årelang saksbehandling, samt nitidige detaljerte og fordyrende krav som leder til utsettelse av nødvendig rehabilitering, ikke bare av vinduer, og med stagnasjon og bygningsmessig forfall som resultat.

For noen år siden uttalte Plan- og bygningsetaten seg om fornyelsen av Hausmannskvartalet på denne måten:

"En omfattende bevaring vil være til hinder for en nødvendig fornyelse i tråd med satsingen på indre by øst og byfornyelsen – og vil derfor medvirke til å sementere områdets forfallsutvikling. Plan- og bygningsetaten mener at det er en fornyelse av områdene som må til, for at det skal bli så attraktivt at det blir grunnlag for også å satse på utbedring og fornyelse av de bevaringsverdige byggene".

En slik holdning er etter vår oppfatning mer i tråd med virkeligheten.

OBOS har tidligere uttalt seg kritisk om byantikvarens gule liste. Leiligheten i den gården du bor i kan havne på gul liste uten at du aner det. Det gis ingen forhåndsvarsel. Forslaget for kommunedelplan til indre by, som er å oppfatte som en reguleringsplan for indre by, blir også laget uten at beboerne i indre by får uttale seg.

OBOS mener at det er viktig at også indre by kan endres på en dynamisk måte i tråd med endrede krav til komfort og funksjonalitet. Konkret kan dette gjelde ventilasjonsanlegg, støyisolering, heis, balkonger, vinduer, garasjeplasser, uterom, parkering, m.v. En gradvis endring av byen på denne måten er helt avgjørende for byens kvalitative utvikling, og vil stort sett kunne skje uten at byens karakter ødelegges eller evnen til å formidle historie blir redusert.

Dersom byråd Torger Ødegaards nennsomme utskifting av vinduer i den leiligheten han bor i medfører at Plan- og bygningsetaten akter å gripe inn, har de samtidig gitt oss et meget godt eksempel på hvorfor den planlagte kommunedelsplanen for indre by i Oslo må forkastes. Hvis denne planen blir vedtatt kommer ikke folk som bor i eldre boliger i indre by til å ane hva som har truffet dem før de en dag har tenkt å rehabilitere leiligheten de bor i eller bygningen som den er en del av. Det kan nemlig bli vanskelig for dem.