Deprimerende

Det å kjøre på norske veier på denne tiden av året er deprimerende. Onsdag i den første maiuken i 2011 kjørte vi fra Nesodden til Nordmøre – en strekning på ca 650 kilometer. Denne turen har vi tatt mange ganger – også om våren, men aldri har vi sett en dårligere standard på veien enn i dag. Takk og pris er det blitt bedre på noen korte strekninger på Østlandet, men mil etter mil kan vi konstatere skader i asfaltdekket. Det er til dels store skader etter den kalde vinteren. Teleløsningen har vært hard og brutal mange steder.

Vedlikeholdsetterslepet er dramatisk, og det vil koste mye å sette veiene i skikkelig stand. Mye av den veistrekningen vi kjørte i dag er E6 nordover Gudbrandsdalen - en av livsnervene i veisystemet i Norge.

Vi gleder oss for hver anleggsmaskin vi ser på strekningen. Noen steder er det stor anleggsaktivitet. I dag så vi en masse anleggsfolk som jobbet på veistrekninger inn mot Minnesund – og i området Øyer – Tretten. Veistandarden fra Gardermoen og nordover er ikke til å kjenne igjen i forhold til tidligere. Her er det blitt meget god vei. Men dessverre er det mye som gjenstår før at man kan si at man har en sikker og god Europavei nordover til Trøndelag. Når det veien fra Oppdal og ut til Nordmørskysten, er denne veien enkelte steder som en krøttersti. På denne veien kjører det daglig en masse vogntog med fersk laks, industriprodukter og andre eksportprodukter som bidrar til at Norge kan innkassere milliardbeløp. Det at det ikke brukes mer penger for å holde veinettet i orden er og blir en skam for norske politikere.

Stakkars dem som har sin arbeidsplass på disse veiene hver dag.