Les Byggeindustrien digitalt
Kommunenes frist for å skrive ut slik eiendomsskatt er forlenget til 30. juni.
En lovendring har gitt kommunene mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom fra i år, uten samtidig å måtte skattlegge bolig- og fritidseiendom.
– Kommunene kan dermed velge å øke inntektene fra eiendomsskatten uten å måtte ta den politiske belastingen ved å ilegge private boligeiere eiendomsskatt, sier advokat Linda Haugen Hjelde i advokatfirmaet Grette.
Den nye valgfriheten er begrunnet i at man skal kunne likebehandle ulike typer næringseiendom og tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold og næringslivets sammensetning.
Før lovendringen kunne ikke kommunen skrive ut skatt på annen næringseiendom enn såkalte verk og bruk hvis man samtidig ville unngå å skattlegge boliger og fritidshus. I praksis gjaldt dette særlig større eiendommer til industribruk.
Reduserer verdien
– Nå kan kommunene velge å skrive ut skatt også på annen næringseiendom som kontorer, parkeringshus, butikker, varelager, hotell og serveringssteder. Blant de få typer som nå er fritatt for skattlegging er landbruk, kirker og annen eiendom eid av stat og kommune, sier Haugen Hjelde.
Eiendomsskatten kan være inntil syv promille av fastsatt skattetakst, som fastsettes med grunnlag i eiendommens omsetningsverdi. En slik skatt kan medføre at eiendommens omsetningsverdi reduseres, mener Grette-advokaten.
– Hvis en eiendom med antatt omsetningsverdi på 100 millioner kroner beskattes med syv promille utgjør det en ekstrautgift på 700.000 kroner i året. Netto leieinntekter på for eksempel seks millioner reduseres dermed til 5,3 millioner. Hvis eierens direkteavkastning på seks prosent yield skal opprettholdes betyr det at eiendommens verdi faller med rundt 12 millioner, sier Haugen Hjelde.
Dagens lave yield-nivåer på fem –seks prosent gjør at markedsprisen reduseres mer enn om yielden hadde ligget på for eksempel åtte prosent, påpeker advokaten.
– Lav yield kan med andre ord forsterke prisfallet, sier hun.
Utvidet frist
Normalt har ikke kommunene adgang til å omtaksere skattepliktig eiendom oftere enn hvert tiende år. Lovens nye utskrivningskategorier for eiendomsskatt åpner imidlertid for at skattepliktig eiendom kan takseres på nytt, selv om lovens frist på ti år ikke er oppfylt.
– For at kommunene skal rekke å omtaksere er også fristen for å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom forlenget fra før første mars til innen utgangen av juni 2011. Nå er det store spenningsmomentet hvor hyppig denne adgangen vil bli brukt, påpeker Haugen Hjelde.
I 2009 benyttet 70 prosent av kommunene adgangen til å skrive ut eiendomsskatt. 112 kommuner skattla all eiendom. 133 begrenset seg til næringseiendom av typen verk og bruk og 54 skattla i tillegg boligeiendom i tettbygde strøk. Antall kommuner som har valgt å skrive ut eiendomsskatt har økt sterkt de senere årene.
Stor skatteiver
– I en fersk kommuneundersøkelse utført av PwC, Perduco/Norstat opplyser en av seks kommuner at de vil benytte lovens nye mulighet til å skrive ut skatt på næringseiendom. Halvparten vil gjennomføre dette allerede i år. Hele seks av ti mener det vil være uforsvarlig ikke å skrive ut eiendomskatt i løpet ev en 5 års periode, sier Haugen Hjelde.
Bare tre av ti kommuner trodde skatt på næringseiendom vil være negativt for sysselsetningen.
– Mulig fremtidig eiendomsskatt kan raskt måtte vurderes som en faktisk årlig utgift som reduserer forventet avkastning på eiendommen. Skatten kan også medføre at bankene setter på bremsene ved låneutmålingen og krever mer egenkapital ved fremtidige eiendomstransaksjoner, sier advokat Linda Haugen Hjelde.