Ribbet til skinnet

Mange som har opplevd at inntektene ikke kan forsvare utgiftene, står ofte ensomme tilbake. Alle gode hjelpere er med ett borte. Det som var venner kan med ett være fiender. De møter et system med advokater og rettsaler som langsomt, men sikkert vil bryte ned slike mennesker. Det kan selvsagt anføres at alle er ansvarlig for sin egen virksomhet og sine egne handlinger. Man kan hevde at disse mennesker burde ha forsikret seg for slike hendelser. Ja, listen over hva man burde gjort kan gjøres lang.

Det tragiske er at også andre, helt uskyldige mennesker kan bli dratt med i dragsuget. Det kan være ektefelle og barn som ser at hele formuen forsvinner i dypet. Barndomshjem blir solgt og hele tilværelsen kan over natten bli endret.

Vi forstår at kreditorer vil ha oppgjør, og vi forstår at det skal være strenge regler. Men det er noe og noen som svikter i denne verden. Det kan være banker, revisorer eller andre som på et tidlig tidspunkt burde ha kommet inn med gode råd til dem som blir rammet av slike ulykker. Problemet er ofte at de ærlige menneskene ligger igjen i rennestenen, mens kjeltringene bare rister på hodet av slike hendelser. Det å gå konkurs i seg selv er ingen kriminell handling, men når enkelte kan gå konkurs gang på gang uten at noen reagerer føles smerten ekstra stor for de ærlige sjeler som har prøvd å gjøre opp for seg.

Dette er forhold både samfunnet og næringslivet bør ta tak i.