Treningsanlegg Haakonsvern

Longva arkitekter har tegnet og Skanska Norge ført opp et treningsanlegg på 9.048 kvadratmeter på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen.

Anlegget er ført opp i generalentreprise for Forsvarsbygg Utvikling Vest. Skanskas kontraktssum på 160 millioner kroner eks mva. Byggestart var våren 2009. Anlegget ble overlevert til byggherren 25. mars i år.

Skipsside
I første etasje er det foajé med resepsjon og klatrevegg, idrettshall, svømmehall, garderober og restitusjonsområde. Andre etasje rommer rom for spinning, styrketrening og fysioterapeut, kontorer og tekniske rom. Foajéen ligger sentralt i bygget og knytter de ulike funksjonene sammen. Garderobene er samlet rett innenfor resepsjonen. Kjelleren under svømmehallen rommer inspeksjon og tekniske rom for bassengteknikk. I svømmehallen er det bygget opp en skipsside. Her kan marinejegere trene på å hoppe ut og klatre opp. Utenfor bygget er det løpebane og fotballbane. Anlegget kan brukes av alle de 4.000 som arbeider på Haakonsvern, Nordens største marinebase.

Prosjektleder Inge Samuelsen i Skanska Norge forteller at grunnen bestod av fylte masser og at det var nødvendig å spunte før utgraving av kjeller kunne starte. – Kjelleren går ned til minus 2,7 meter og er støpt vanntett.

SKB
Bygget er tilnærmet rektangulært. Svømmehallen og garderobene har bærende konstruksjon i plassbygd betong, utført med SKB. Idrettshallen bæres av søyler og dragere i stål. Taket er flatt og består dels av q-dekke, dels av hulldekker, dels av betongelementer med innstøpt treullitt på limtredragere og dels av lettakselementer. Fasadene er kledd med utlektede steniplater (ligger som skjell) og titansink.

Idrettshallen har blått sportsgulv og lektepanel på veggene. Det er mye frilagt betong inne i bygget. Bassenget er i syrefast stål. Gulvet rundt er flislagt. På veggene er det lektekledning, betong og fliser.

Det ble praktisert rent bygg under opp-føringen, utført av Rent Tørt Bygg Consult. Konstruksjonen ble tørket ut med rotoravfuktere, byggvarme, gulvvarme og elektriske vifter. For å få enkelt og effektivt vedlikehold er det brukt terrassogulv i første etasje og belegg i andre. Alle vinduene er i aluminium. Bygget har universell utforming.

Vannbåren varme
I første etasje er det vannrør i gulvet, i andre er det radiatorer. Varmt vann kommer fra varmesentralen på Haakonsvern. Svømmehallen varmes med varmen fra bassenget. Det er 25 cm isolasjon i veggene og 40 i taket. Bygget er termografert for å finne luftlekkasjer. Det er seks ventilasjonsanlegg i bygget. De to som betjener svømmehallen har avfuktere. Bygget er sprinklet i inngangspartiet, i rømningsveier og i deler av andre etasje. Det er solavskjerming med screens på svømmehallen, et spinningrom som ligger inn mot klatreområdet og på vinduene i andre etasje mot sør og vest. Glassfasaden i første etasje har skjermer av metall.

Tøffe vintre
Inge Salomonsen sier at de største utfordringene i prosjektet var bruk av SKB og høydene i bygget.

– Vi har også hatt to tøffe vintre. Spesielt vinteren i fjor var krevende, siden vi da utførte betongarbeid. Vi tar med oss nyttig kompetanse i bruk av SKB fra dette prosjektet. Vi har også lært mye om tekniske anlegg knyttet til svømmebasseng.

Totalt har godt over 100 personer vært med på byggingen av treningsanlegget.

– Vi har primært brukt norske håndverkere, siden utenlandske statsborgere må følges av vakter fra Haakonsvern. Vi sorterte i seks fraksjoner. Dette har vært et spennende prosjekt.

Forsterker landskapsrommet
Sivilarkitekt Knut Longva i Longva arkitekter sier at treningsanlegget er plassert slik at bygningsvolumet forsterker og tydeliggjør landskapsrommet, de utendørs idrettsbanene blir rammet inn og er synlige fra leiren, inngangen blir henvendt mot og er synlig fra leirområdet og plasseringen gir direkte kontakt mot sjøen, samtidig som deler av strandlinjen kan brukes til velferd.

– Bygningen er planlagt som et enkelt volum i to etasjer, med kjeller under deler av bygget. Den er lokalisert og organisert slik at relasjonen til de utendørs treningsanleggene er best mulig.

Større vindusflater er orientert mot nord og vest, noe som er gunstig med hensyn til dagslys, og ikke gir behov for kjøling av solvarme.

– Det er generelt lite vindusflate, noe som er gunstig med hensyn til energibruk.

Det er en utfordring å forme store fasader (bygget er over 140 meter langt) som har lite vindusåpninger. – Løsningen har vært på den ene side å modulere bygget slik at volumet blir brutt opp, og på den andre siden å gi de store fasadeflatene liv og letthet gjennom det spesielle mønsteret fasadeplatene er montert i.

Teskt: Ole Haradl Dale. Foto: Åsmund Sjursen/Forsvarsbygg