Rosenholm Campus

Rosenholm Campus

Sted: Oppegård

Prosjekttype:
Ombygging av kontorbygg

Prosjektkostnad:
100 millioner kroner

Areal: 11.000 kvm av 43.000 kvm

Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom

Entreprenør: AF Byggfornyelse

Arkitekt: Schmidt Hammer Lassen i samarbeid med Logg Arkitekter

Rådgivere: RIB: Finseth rådgivende ingeniører - RIE: Sweco - RIBr: Firesafe

Underentreprenører og leverandører: Elektro: Atom Elektro og EDA Elektro Data Strømmen - Ventilasjon: GK Norge - Stål konstruktivt: Ivar Bråthen Mekaniske - Rørlegger: Teknisk Rørentreprenør - Sprinkler: Brannsikkerhet Total - Gulvlegger: Kjærnsmo - Trapper/ metall: Weberg - Taktekking: Icopal Øst - Riving: AF Decom - Glassarbeid: APS - Adgangskontroll: Boon Edam - Maling: MKS - Vegger: Moelven Nordia - Tømrer- og himlingsarbeider: NorPartner

Helt nord i Oppegård, på grensen mot hovedstaden, har et av 80-tallets mest moderne bygg fått nytt liv. En innvendig ombygging har forvandlet IBM-bygget til Rosenholm Campus uten å forandre byggets arkitektoniske særpreg.

Da arkitekt Geir Grung tegnet IBM-bygget i Oppegård på midten av 80-tallet var det blant de mest særpregede kontorbyggene i sin tid. Bygget er satt sammen av ti trekantede moduler/bygg delt opp av to interne gateløp med et enormt glasstak som overbygg over løpene. Slik lå bygget i 20 år uten at det ble foretatt noen vesentlige forandringer.

I 2007 kjøpte Aspelin Ramm Eiendom bygget fra IBM, og tok med seg et litt annet tankesett i forhold til eiendomsutvikling og forvaltning. Det har foreløpig resultert i en ombygging av cirka en fjerdedel av bygningsmassen på 43.000 kvadratmeter.

– Vi så fort at det var flere ting vi kunne gjøre for å gjøre bygget mer moderne og få bedre økonomi i det, forteller prosjektleder Gunnar Oveland i Aspelin Ramm Eiendom til Byggeindustrien.

– Det første vi gjorde var å ta tak i fellesarealene for å gi dem et nytt og moderne inntrykk. Vi startet med kantina som var delt inn i to separate seksjoner da vi overtok. Vi strammet opp området og samlet alle funksjonene slik at brukerne fikk mer fornuftige løsninger, legger han til.

Prototype
Til å hjelpe seg med den nye utformingen hentet byggherren inn de danske arkitektene Schmidt Hammer Lassen. Det var spesielt deres arbeid med hovedkontoret til den danske banken Nykredit i København som hadde inspirert Aspelin Ramm. Danskene på sin side hentet hjelp fra norske Logg Arkitekter. Sammen med arkitektene og entreprenøren AF Byggfornyelse begynte byggherren å lete etter en moderne og funksjonell måte de kunne bygge opp de ti kontorbyggene på.

– Vi satte opp en prototype av kontorene i en-til-en-størrelse. Det var en lærerik måte å bli kjent med bygget på, samtidig som vi fikk testet ut forskjellige løsninger. Etter dette tok vi en evaluering av prototypen sammen med AF. Vi fant ut at mye var bra, men at vi måtte gjøre noen justeringer, sier Oveland.

Han trekker frem at ventilasjonssystemet som opprinnelig ble satt inn, var av en så høy standard at det i seg selv var et godt utgangspunkt. Oveland skryter også av ventilasjonssystemet Lindinvent som GK har supplert med. Systemet er behovstyrt og utstyrt med blant annet bevegelsessensorer og temperaturfølere, slik at det er mulig å oppnå vesentlige energibesparelser.

Aspelin Ramm innførte raskt en «selvpålagt fredning» av den utvendige fasaden med tanke på at den sammen med planløsningen er det viktigste arkitektoniske preget Grung i sin tid satt på bygget.

Fleksible kontorløsninger
Modulene inne i de store fellesområdene var det vanskelig å få utnyttet på en god måte. Her ble løsningen å skjære inn et trekantet trapperom i midten av byggene, og på denne måten lyse opp et litt mørkt område. Slik ble også kontorlokalene enklere å skreddersy etter hver enkelt leietakers behov.

I og med at bygget består av ti like moduler er det enkelt å videreføre grunnkonseptet fra blokk til blokk. Så langt har to av ti blokker blitt modernisert, og Aspelin Ramm bygger om fortløpende etter hvert som leiekontrakter blir inngått.

Mål om B-bygg
Ombyggingen har også hatt fokus på energi. Bevegelsesstyring av lys, optimalisering av ventilasjon og gjenbruk av spillvarme fra datahallene er blant tiltakene som har fått ned energibruken fra 210 til 150 kwh pr kvm. Allikevel er det litt igjen til energimålet som byggherren har satt seg.

– Det er et C-bygg nå, men vårt mål er å få det klassifisert som B. De store flatene inne i bygget gjør det utfordrende, men jeg tror vi skal få det til, sier Oveland. Han forteller at de snart skal bytte ut den enorme glassoverbyggingen over bygget, og at dette alene vil være et langt steg på veien mot B-bygg.

Konferansesenter
I tillegg til to blokker, kantine og resepsjonsområde åpnet Eurest i mars et kurs og konferansesenter for interne og eksterne brukere på Rosenholm Campus. Det moderne konferansesenteret består av flere møterom, videokonferanserom, to auditorier og styrerom, og skal passe for alt fra fem til 200 personer. Alt i lyse og innbydende lokaler.

Flere av detaljene i senteret er verdt å nevne. På deler av fasadene som vender ut mot kantinen er en vegg kledd med fasadesystemet Fiberline. Konseptet kommer fra dansk vindmølleproduksjon, og fasadeplatene er laget av ren glassfiber. De har også fått spesialdesignet egne lysrør som passer inn i himlingen (det er forresten ikke himling i kontordelene). Utstrakt bruk av glass fra gulv til tak er også med på å skape lyse og trivelige møterom.

Store planer
Med sine 54 bedrifter og 1200 arbeidere er Rosenholm Campus den aller største arbeidsplassen i Oppegård. Aspelin Ramm mener dette er et viktig tilskudd til andre næringsområder rundt Oslo.

Historien til bygget og et enormt datasenter i kjelleren (2.000 kvadratmeter) gjør at området naturlig nok tiltrekker seg mange IT-bedrifter, men Oveland forteller at det er flere bedrifter fra andre bransjer som har fått øynene opp for området. Blant annet har man laget et eget kontorhotell for mindre selskaper i et av de rehabiliterte byggene.

Planene for området stopper ikke med det gamle bygget. Sammen med arkitekt Niels Torp har Aspelin Ramm utviklet planer for et nye bygg på opp mot 50.000 kvadratmeter ved siden av det eksisterende bygget. Planarbeidet er allerede godt i gang og prosjektet skal behandles politisk i Oppegård kommune i løpet av året.

Tekst og foto: Christian Aarhus


Flere prosjekter