Longyearbyen kulturhus

Longyearbyen kulturhus

Sted: Longyearbyen, Svalbard

Prosjekttype: Kulturhus

Totale prosjektkostnader:
50 millioner kroner

Bruksareal: 1.395 kvm

Byggherre:
Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF

Totalentreprenør:
Sandmo & Svenkerud

Arkitekt: PW Arkitekter

Rådgivere: RIG, RIB, RIBr RIAKU, RIV og grunnkjøling: Sweco Norge - RIE og SD-anlegg: Hinnstein

Underentreprenører og leverandører: VVS og grunnkjøling: Spitsbergen VVS - Ventilasjon/ luftbehandling: Oras Trondheim - Elektrotekniske anlegg inkl. SD-anlegg: Jensen Elektriske - Grunnarbeid/betongleveranse: LNS Spitsbergen - Prefab betong, fundamenter, vegger og dekker: Jaro - stålkonstruksjoner inkl. scenestål: Varhaug Bygg & Montasje - Gulvstøp/påstøp dekker: Målselv Betongservice - Isolering/taktekking: Tromsø Takmontering - Heis: Reber Schindler - Maling, belegg og flisarbeider: Maler Anderssen - Trapper og ramper: Skanda - Lås og beslag: Låsesmeden Tromsø - Tredelt teleskopamfi med stoler: Fora Form - Byggevarer, dører og vinduer: Neumann Bygg, Avd. Tromsø - Frakt vav prosjetkvarer: Bring Logistics - Byggvask: ISS Norge

Byggingen av Longyearbyen kulturhus ble påbegynt våren 2009, og bygget ble offisielt åpnet av justisminister Knut Storberget
2. desember 2010.

Kulturhuset er lokalisert i sentrum av Longyearbyen som tilbygg til eksisterende næringsbygg. Byggene er sammenkoblet på flere etasjeplan i kulturhusets vestibyleområde slik at kulturhuset etter hvert kan leie areal i næringsbygget for å utvide sin funksjon, blant annet med bibliotek.

Adkomst for publikum er fra gangvei gjennom sentrum, og atkomst for utstyr mv. er fra parkeringsplass på "baksiden" av bygget.

Hellende prisme
Arkitekt Øyvind Lind i PW Arkitekter beskriver bygget som et hellende prisme som er høyest over sceneområdet og lavest over vestibyleområdet. Bygningens funksjoner er samlet i en enkel og robust form. Det gjør at bygget markerer seg på avstand og demper seg i møtet med publikum. Nær bygningen står en gammel taubanebukk som bygningsformen spiller opp mot.

Taket og scenens bakvegg, de to hellende flatene, er kledd med takpapp. På sceneveggen er det lagt inn horisontale lekter under taktekkingen slik at det blir hyller som snøen legger seg på om vinteren og gir variasjon i bygningens uttrykk. Sidefasadene er kledd med sibirsk lerk montert vertikalt, men i horisontale overlappende bånd. Dører og glassfelter er i lakkert aluminium.

Byggets funksjoner består av en sal for 244 personer i skyveamfi, kinomaskinrom, kontrollrom, et lydstudio, flerbruksrom og artistfasiliteter.

Nøktern materialbruk
Salen har vindu med blendingssystem slik at man ved enkelte arrangement kan få inn dagslys. Akustisk er kinodriften prioritert. Ved sceneopptredener brukes lydanlegg. Skyveamfiets midtseksjon kan flyttes når den er skjøvet sammen slik at det blir direkte dørforbindelse mellom vestibyle og sal på hovedplanet.

Det er tilrettelagt for tilkobling av lyd og lysutstyr for opptredener i vestibylen.

Den innvendige materialbruken er nøktern. Bortsett fra salen som har parkett på gulvet, har alle rom vinylbelegg på gulv og malte plater med noen markante fargepartier på vegger. Himlinger er i hovedsak systemhimlinger.

Totalentreprise
Sandmo & Svenkerud har bygget det nye kulturhuset i en totalentreprise for 44 millioner kroner inklusive endringer og tiltransport av sceneteknisk utstyr.

– Kulturhuset skulle bygges som et tilbygg til eksisterende næringsbygg, og det måtte utføres en del forberedende arbeider på og i eksisterende bygg før byggestart på selve kulturhuset, forteller prosjektleder Arne Bøe i Sandmo & Svenkerud. Disse startet opp ca 1. mai 2009 og omfatter stenging av eksisterende rømningsveier og etablering av nye, slik at sikkerhet og arbeidsmiljø for dem som til enhver tid oppholdt seg i næringsbygget ikke ble påvirket eller forringet i byggeperioden. Dette førte til et meget bra samarbeidet mellom entreprenør og naboene i næringsbygget.

Prosjektering og logistikk
– Utfordringene med å bygge et såpass komplekst bygg på Svalbard er mange, men de to viktigste er å få kontroll over prosjektering og logistikk. Prosjektering fordi de prosjekterende må endre måten å tenke på i forhold til tid og framdrift. På Svalbard må vi ha prosjekteringsmateriale minimum 3-4 måneder før det fysisk skal utføres på byggeplass. Årsaken er at varer skal bestilles og produseres i Norge eller utlandet, fraktes til Bodø eller Tromsø og videre til Svalbard. Båtankomster her oppe har vi ikke hver dag. Logistikk er meget viktig, fordi vi ikke har noen byggevarehandel vi kan svippe innom, hvis vi har glemt noe. Når først byggevarene er på plass, og vi har fundamentert, er ikke bygging så mye forskjellig fra fastlandet, med unntak av tidvis ekstremvær og seks måneder mørketid, sier han.

Fryseplate
Kulturhuset er fundamentert på en fryseplate som er en av flere fundamenteringsmetoder som brukes her.

– Fryseplaten fungerer slik at den ”drar” med seg permafrosten opp under bygget. Når prosessen er ferdig, står bygget på massiv permafrost som er en god og stabil fundamenteringsmåte,

Den mest brukte metoden er peler som settes ned i permafrosten. Både pelefundamentering og fryseplate er tidkrevende og kostbare metoder sammenlignet med tradisjonell fundamentering på fastlandet. I noen tilfeller når bygg føres opp i nærheten av strandsonen der sjøen trekker inn i grunnen slik at det ikke er permafrost, fundamenteres byggene på stripe/punktfundamenter i komprimert fylling, forklarer Bøe.

Foto: Mari Tefre


Flere prosjekter