Minimum 7.000 kroner til kommuneansatte

De ansatte i kommunesektoren får et generelt tillegg på 1,7 prosent, minimum 7.000 kroner per år.

– Alle våre medlemmer får nå en lønnsøkning på minimum 7.000 kroner. Arbeidstakere med høyere årslønn enn om lag 412.000 kroner vil få et tillegg på 1,72 prosent. Dette sikrer en reallønnsvekst for alle våre medlemmer. Det er vi fornøyd med, sier Gunn Olander, leder i YS-kommune.

Fredag ble partene i lønnsoppgjøret i staten enige om en avtale med en ramme på om lag 4 prosent. Også her ble arbeidstakerne sikret minimum 7.000 kroner i lønnsøkning. At avtalen i kommuneoppgjøret har en økonomisk ramme som ligger i samme leie som staten, bidrar til at etterslepet ikke øker, mener Olander.

– Fremover er det viktig at man ser nærmere på hvordan mindrelønnsutviklingen i KS-området skal kompenseres. Ansatte i KS-området kan ikke fortsette å henge lønnsmessig etter resten av offentlig sektor og privat sektor, sier Gunn Olander.

KS fornøyd

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS er glad for at partene i kommuneoppgjøret klarte å komme fram til en løsning, og det i god tid før fristen. Alle parter har vist forhandlingsvilje og har hatt et sterkt ønske om å komme til enighet, mener forhandlingsleder Per Kristian Sundnes.

– Det er ingen tvil om at resultatet er godt i overkant av hva norsk kommuneøkonomi gir rom for. I statsbudsjettet ble det forutsatt en lønnsvekst på 3,25 prosent. Gitt resultatene i de andre oppgjørene, ikke minst i statens eget oppgjør, var dette helt urealistisk, sier Sundnes.

– Med dette resultatet har kommunesektoren fått en lønnsutvikling de siste to årene som er om lag den samme som i staten. Det er viktig, ikke minst i konkurransen om kompetent arbeidskraft, sier han.

– Akseptabelt

Mimi Bjerkestrand som har vært Unios forhandlingsleder, er ikke strålende fornøyd, men mener resultatet er til å leve med.

– Resultatet er akseptabelt. Vi har hentet inn deler av det lønnsmessige etterslepet, men vi har fortsatt en jobb å gjøre som gir en bedre rekrutteringssituasjon når det gjelder folk med høyere utdanning, sier Bjerkestrand til NTB.

At rammen for oppgjøret i kommunesektoren er noe høyere enn det som er avtalt så langt i andre avtaleområder, var helt nødvendig, mener Bjerkestrand.

– Det var helt nødvendig for å ta igjen noe av det lønnsmessige etterslepet kommuneansatte har hatt, sier hun.

Sist partene kom fram til en forhandlingsløsning var i 2007.

– Alle parter hadde et oppriktig ønske om å unngå mekling i årets oppgjør. Vi er tilfreds med at vi klarte det, sier Bjerkestrand.

Bedre enn i private sektor

En rekke arbeidstakergrupper i offentlig sektor har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper i privat sektor de siste årene, og det har vært et hovedkrav i både stat og kommune at rammen fra lønnsoppgjøret i privat sektor skulle sprenges. LO og NHO var fra før kommet til enighet om en ramme på rundt 3,65 prosent i det såkalte frontfaget. Kravene fra de fire hovedsammenslutningene i kommunesektoren var beregnet til 4,8 prosent.

Arbeidstakerne krevde opprinnelig et generelt tillegg på 9.000 kroner til alle. KS kom torsdag med et tilbud om 4.000 kroner, noe som ble blankt avvist. Fredag ble det fremmet et nytt krav på 8.000 kroner i generelt tillegg til alle.

Tariffavtalen utløper ved midnatt natt til 1. mai og ved et brudd i forhandlingene ville oppgjøret endt hos Riksmeklingsmannen.

Partene i oppgjøret var KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne. (©NTB)