Undersøkelsen er en del av en omfattende evaluering av byggesaksreformen av 1997. Byggesaksreformen har dermed, i tråd med intensjonene, trolig også ført til en positiv endring i byggekvaliteten. I prosjektet er byggekvalitet målt som omfang av prosessforårsakede byggskader, dvs. de byggskadene det er rimelig å forvente at reformen kan ha en effekt på. Usikkerheter og begrensninger i datagrunnlaget gjør imidlertid at det ikke er mulig å tallfeste den relative reduksjonen. I følge en spørreundersøkelse har også bransjen selv inntrykk av at omfanget er det samme som eller lavere enn før reformen dette understøtter konklusjonen om en viss nedgang. Undersøkelsen er basert på registrerte feil og mangler hos tre store byggherrer, data fra Byggforsks skadearkiv og en spørreundersøkelse i bransjen. Det ligger et stort potensial i videre kartlegging av byggskader. Totalt utgjør bygningsmassen og infrastrukturen 2/3 av Norges realkapital, mens bygningene alene utgjør ca. 45 prosent av realkapitalen. Bedre erfaringstall på dette området vil være svært nyttig og nødvendig for både forbrukerne, bransjen, myndighetene og forskningen, sier Anna Næss Rolstad og Jacob Mehus i en pressemelding fra Byggforsk. Et gjennomsnittlig aktivitetsnivå på 6 millioner kvadratmeter nybygg representerer enorme investeringer, og en stor del av dette er offentlige bygg. Byggskader utgjør ca. 5 prosent av omsetningen årlig. I 2000 ble dette beregnet til å være ca. 5 milliarder. Det bør derfor være i alles interesse at nybygg følges opp og at skadeomfanget registreres for en erfaringstilbakeføring til byggebransjen og byggherrene, fremholder Rolstad og Mehus.
