State Of The Politicians

Et par av verstingene viste tegn på noe bedre pust, men alt i alt var det kunstig åndedrett og kuvøse på alle skoler, veier, avløpsanlegg etc. Egentlig alt som holder Norge i sving og som er fundamentet for vår fremtid er det noe galt med. Utenom flyplasser da, men her gjør andre alt de kan for å forsinke oss passasjerer som stiller uvitende med barberskum og toalettsaker.

Under fjorårets fremleggelse av et gigantetterslep fikk saken mye mediaoppmerksomhet. NRK og TV2 var plutselig interessert i hull i vegbanen og filmet gamle avløpsrør. I år gikk det mye stillere for seg. Ikke noe nytt her, nei. Ingen bedring i sikte gir ingen gode nyhetsoppslag, må vite.

At media vekter slike alvorlige etterslep opp mot andre globale salgsplakater må vi forvente. Men jeg er ”sjokkert” (som en kjent partileder sikkert ville uttrykt seg) over den totale mangelen på realitetsdiskusjon blant politikerne. På fjorårets byggedager var det min samfylkning Magnhild som var i ilden. Hun fikk det inn med teskjeer fra RIF, men det var intet som tydet på at hun tok noe av dette inn over seg. Verken under arrangementet eller i ettertid. Ingen lovnader eller bekymringer ble uttrykt. Snarere ble det gitt uttrykk for at man ikke kunne forvente å måtte lånefinansiere noe som helst for å bygge veier og skoler.

Etter en tung vinter med flere alvorlige ulykker, også med dødelig utgang, ble det hastebevilget litt for å gjøre enkelte veier fremkommelige. Men det monner så altfor lite.

I år var det partikollega Navarsete som fikk æren av å delta. Når var hun ikke tilstede under det særskilte innlegget, men ikke med et ord ble etterslepet på utrolige 800 milliarder diskutert. I stedet ble det stolt utbasunert at uavhengig kontroll for baderom skal utsettes ett år. Hurra…

Vi må etterlyse en vilje og evne til å drøfte realitetene. Tallene og rapportene finnes der, og bransjen står klar til å bistå med både kompetanse og muskler. Vi er forbi stadiet hvor det skal lages ytterligere utredninger og konsekvensanalyser, endeløse diskusjoner og drøftelser om hvordan vi skal få fart på oss selv.

Diagnosen er stilt, barnet er sykt og vi kjenner kuren. La oss få midler til å kjøpe medisin!