Sprikende BNL

I går kunne bygg.no melde at fire bransjeorganisasjoner i BNL-familien, Boligprodusentene, Byggevareindustrien, Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Forening, i en felles høringsuttalelse ga klimatiltak i en NOU fra Miljøverndepartementet det glatte lag. De mente at anbefalinger i utredningen bommer på utfordringene på klimatilpasningsområdet, og at anbefalinger ikke vil gi de ønskede tilpasningseffektene. Videre mente man at foreslåtte tiltak bare ville bidra til enda mer byråkratisering og fordyrende byggeprosess.

Nå viser det seg at Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) har valgt å gi en egen høringsuttalelse på den samme NOU’en. Denne er langt mer imøtekommende og er ikke kritisk til at eventuelle forslag til tiltak ikke vil virke. Man gir heller ikke uttrykk for noen frykt for en kostnadseffekt. Grunntonen er at EBA støtter utvalgets anbefalninger om bedre klimatilpasning av bygningsmassen.

Direktør Jon Sandnes skriver i en mail til Byggeindustrien at EBA står fast på det som det var enighet om i BNL før NOU’en ble igangsatt og som vi gav støtte til.

”Når klima endrer seg må byggenæringen som en kompetansenæring ta sin del av ansvaret å sikre nødvendig kompetanseløft basert på preaksepterte løsninger. Dette både vil vi og kan vi”, skriver han.

Det er imidlertid ikke første gangen bransjeorganisasjoner i BNL ikke fremstår samlet overfor myndighetene. Etter at kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete på Byggedagene signaliserte forenklinger i forbindelse med rehabilitering av baderom etter storm om papirflom og gebyrvekst i media, rykket Boligprodusentene ut i bygg.no. Adm. direktør Per Jæger anbefalte ministeren å fjerne all formell søknadsprosedyre for folk flest når det skal gjøre endringer på sine bad.

Det tok ikke lang tid før bransjekollegaene Byggmesterforbundet og Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS rykket ut i media med helt motsatt syn. De mener innføring av søknadsplikt, bruk av ansvarlig foretak samt innføring av uavhengig kontroll for våtromsarbeider er godt begrunnet og advarer mot tilbakegang til anarki hvis våtromsarbeider kan forestås av tiltakshavere eller såkalte kompetente medhjelpere.

Selv om BNL er en paraplyorganisasjon for 15 autonome bransjeforeninger, gjør BNL-sjef Ketil Lyng det klinkende klart at det er en del av landsforeningens grunnleggende strategi at den skal fronte fellesskapsinteresser og fellesskapsposisjoner overfor myndighetene.

– Vår oppgave er nettopp å forene byggenæringens syn i de saker der næringen kan samles om et felles syn. Vi skal arbeide for at BNL og bransjeforeningene arbeider frem solide og gode posisjoner på viktige politikkområder. Dette er selve grunnlaget vårt, sier han.

– Og det er heller ingen tvil om at i den grad BNLs bransjeforeninger klarer å enes om et felles syn på saker i viktige politiske spørsmål, dess sterkere står vi i den politiske debatten og i fremtidig politikk-utforming, fremholder han.

Men han innrømmer at dette kan være vanskelig å oppnå i enkelttilfeller selv om BNL i utgangspunktet skal jobbe frem felles posisjoner.

– Det er vanskelig å fronte et felles syn hvis det ikke er der. Og da er det bransjenes fulle rett til å gi uttrykk for sine særposisjoner. Det er her snakk om ulike fag og grupper som i enkeltsaker kan ha forskjellige interesser. I en paraplyorganisasjon må det være takhøyde for dette. Men vi må alltid forsøke å tilstrebe en fellesposisjon for så å fronte denne, slår Lyng fast og trekker en parallell til forholdet mellom BNL og NHO hvor man har forskjellige synspunkter på eksempelvis revisjonsplikt for mindre foretak.

– Man vil rett og slett ikke overleve som organisasjon hvis man på tvers av viktige interesser instruerer en felles posisjon mot noens legitime interesser, kommenterer han.

BNL-sjefen mener at de to sakene bygg.no har tatt opp er viktige, og at det hadde vært en styrke med et felles syn.

– Dermed har jeg ikke sagt at vi ikke har hatt prosesser for å oppnå en felles posisjon. Vi har prøvd, men vi lyktes ikke, opplyser han.

– Vil du etter dette innføre et tøffere regime for å oppnå enighet?

– Alfa og omega er gode og grundige nok prosesser for å få til felles posisjoner. Det står hele tiden øverst på agendaen. Men i en lang verdikjede med mange interesser er det ingen grunn til å bli overasket over at uenigheten er for stor fra tid til annen, svarer han.

– Har du selv gjort deg opp en mening i disse to sakene?

– Det har jeg selvsagt, men det ønsker jeg ikke å kommentere nærmere. I tillegg til å ha personlige synspunkter er min primæroppgave å sørge for at prosessene er så gode at vi i størst mulig grad klarer å etablere felles posisjoner, avslutter BNL-sjef Ketil Lyng.