Fjellsprengerne hedret med bauta

Fjellsprengerne er hedret med en bauta utenfor Fjellsprengningsmuseet på Lillehammer.

Det er Tekna – Teknisk naturvitenskapelig forening i samarbeid med Norsk Fjellsprengningsmuseum og Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) som står bak bautaen som er til ære for rallarene og deres etterkommere, som sprengte og bygde landet vårt.

Hva hadde Norge vært uten de 20 generasjoner med fjellsprengningsteknologer og fjellfolk? Deres enorme arbeidsinnsats, deres vilje til å utvikle kompetansen og lære av hverandre har vært helt avgjørende for norsk velstandsutvikling. Fjellfolka åpnet vårt uveisomme land for effektiv transport. Biler og tog suser gjennom kilometerhøye fjell og langs trange fjorder, på tross av at forholdene fra naturens side ikke ligger til rette for effektiv infrastruktur med høye hastigheter, skriver initiativtagerne i en melding.

Meldingen sier videre at før fjellsprengerne kom med i vannkraftutbyggingen hadde vi skjemmende og lite effektive rørgater nedover dalsidene. I dag utnytter vi våre vannkraftressurser effektivt, og Norge er selvforsynt med fornybar elektrisk kraft. Husene våre er varme, kraftverkene og rørgatene er borte – de ligger inne i fjellet.

Under den kalde krigen fikk vi tilfluktsrom som gjorde oss tryggere mot eksterne trusler. I dag er disse fjellrommene, og stadig nye, blitt til moderne idrettshaller for både bredde-, toppidretts- og OL-arrangementer.

Fra 1600-tallet og frem til rundt 1960 var gruvedrift og bergverk helt avgjørende for norsk økonomi. Her ble også mye av kompetansen utviklet. Det er nok å nevne steder som Kongsberg Sølvverk, Røros- og Løkken Kobberverk, Blaafarveværket, Sulitjelma gruber, Sydvaranger og Rana jerngruber i tillegg til Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Alle avhengige av fjellsprengere.

Det er ikke tilfeldig at bautene ble avduket samtidig som Tunneldagene arrangeres på Lillehammer. Rundt 100 bransjefolk fikk med seg avdukingen utenfor Fjellsprengningsmuseet.