Boligbyggelag bygger mer

– Mens boligbyggelagene i fjor satte i gang bygging av 1454 nye boliger, regner vi i år med minst 2000, sier administrerende direktør Thor Eek i Norske Boligbyggelag (NBBL).

NBBLs byggestatistikk for 2010 viser at det i fjor ble satt i gang bygging av mer enn tre ganger så mange boliger som i 2009, da aktiviteten var rekordlav.

– Pilene peker oppover. Det er helt klart ny optimisme i boligmarkedet, og vi venter at byggeaktiviteten vil fortsette å stige utover 2011, sier Eek.

Raskt i gang
Boligbyggelagenes andel av den totale boligbyggingen i Norge var i fjor på sju prosent. I 2008 og 2009 var tallet bare to prosent.

– Aktiviteten i fjor viser at boligbyggelagene kom tidlig i gang med nybygging etter finanskrisen. Slik var det ikke forrige gang byggemarkedet var nede. På midten av 1990-tallet var boligbyggelagene svært forsiktige med å sette i gang nye prosjekter, sier Eek.

Lav arbeidsløshet, lav rente og høy befolkningsvekst var de viktigste årsakene til at nybyggingen tok seg solid opp utover i 2010, mener han.

– I tillegg var det nok mange prosjekter som var lagt på is og som lå klare da markedet bedret seg. Boligbyggelagenes forsikringsordning for usolgte boliger har også bidratt til at nye prosjekter kom i gang relativt raskt etter krisen.

Lite Husbanklån
NBBLs boligstatistikk viser at Husbankens rolle som finansieringskilde for boligbyggelag er kraftig svekket de siste årene. I fjor ble bare 34 prosent av boligene finansiert med husbanklån. For ti år siden finansierte Husbanken mer enn tre firedeler av nye boliger.

– Husbanklån er ikke lenger like fordelaktige som de var. Det er mulig å få tilnærmet like gode rentebetingelser i private banker, samtidig som disse ikke setter like strenge krav til miljø og tilgjengelighet som Husbanken gjør.

– Myndighetene bruker heller ikke Husbanken primært som en lånekilde for nye boliger, men mer som en institusjon som skal bistå svake grupper på boligmarkedet, sier Eek.

Like etter finanskrisen var det en midlertidig økning i etterspørselen etter husbanklån fordi private banker strammet inn på lånemulighetene.

– I fjor ble det lettere å få finansiering gjennom private banker, og andelen husbanklån ble igjen redusert, sier Eek.

Mest i storbyene
Av de nesten 1500 nye boligene som boligbyggelagene bygget i fjor, var 80 prosent blokkleiligheter og 20 prosent småhusprosjekter.

– Blokk har de siste årene vært den dominerende hustypen i boligbyggelagenes byggeprosjekter, og tendensen går mot en økende andel blokkleiligheter.

Den fylkesvise fordelingen viser at det har vært sterkest byggeaktivitet i Oslo, Akershus og Hordaland. I fire fylker ble det ikke satt i gang noen nybygging i det hele tatt: Oppland, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Troms.

– Det er boligbyggelagene i de store byene som har kommet seg raskeste i gang etter finanskrisen og som hadde den største byggeaktiviteten i fjor, sier Thor Eek.

Den geografiske fordelingen av nybygging i boligbyggelagene i fjor ser slik ut:

Oslo (324), Hordaland (225), Akershus(203), Rogaland (124), Østfold (108), Vestfold (105), Sør-Trøndelag (72), Telemark (59), Nordland (55), Hedmark (52), Aust-Agder (42), Møre og Romsdal (37), Buskerud (29), Finnmark (15) og Nord-Trøndelag (4).