Saftig kritikk av klimautredning

Sentrale aktører i byggenæringen gir en offentlig utredning om bygningsfaglige utfordringer knyttet til klimaendringer det glatte lag. Anbefalinger bommer og savner gjennomførbarhet.

Det er de fire sentrale BNL-tilknyttede bransjeorganisasjonene Boligprodusentene, Byggevareindustrien, Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening som i et felles høringssvar til Miljøverndepartementet står bak ”slaktingen” av forslag til NOU 2010:10 ”Tilpasning til et klima i endring”.

De fire organisasjonene erkjenner at klimaendringer gir store utfordringer for de som produserer og forvalter bygg ved at mer av bygningsmassen vil bli utsatt for fukt, og at byggenæringen må forbedrede seg på et tøffere klima med mer ekstremvær. Men den foreliggende utredningen mener man undervurderer de bygningsfaglige utfordringene.

”Vi savner en drøfting eller begrunnelse for mange av de bygningsrelaterte anbefalingene i oppsummeringskapitelet, og vi mener flere av anbefalingene bommer på byggenæringens utfordringer på klimatilpasningsområdet. Vår konklusjon er derfor at anbefalingene i utredningen ikke vil gi de ønskede tilpasningseffektene om de følges”, heter det i høringssvaret.

Videre savner de fire bransjeorganisasjonene et helhetsperspektiv i utredningen.

”Vi oppfatter at utvalget i tråd med de fleste andre sektorinteresser anbefaler enda flere skjerpede regler uten at man ser på konsekvensene eller gjennomførbarheten av anbefalingene. Vi opplever stor boligetterspørsel og stigende boligpriser. I pressområdene rundt storbyene er boligbyggingen vesentlige lavere enn behovet. En viktig årsak til dette er nye skjerpede regler på en rekke områder, og en fordyrende og tidsforsinkende byråkratisk behandling av byggesakene. Mange myndighetsorganer skal ha sitt og si, og ikke noe departement eller offentlig etat har lenger ansvaret for helheten i boligmarkedet eller for boligbehovet for befolkningen”, står det å lese i høringssvaret.

Her henviser man til Forbrukerrådet som i sitt høringssvar til stortingsmeldingen om bygningspolitikk, er inne på det samme. Her skriver etaten at en rekke nye offentlige krav og regler som er begrunnet i gode politiske mål, alle bidrar til økte byggekostnader slik at det gode blir det bestes fiende. Forbrukerrådet konkluderer med at det er nødvendig med en samlet gjennomgang av de siste års regelendringer for å se nærmere på om det nå stilles så strenge krav at det hemmer boligbyggingen.

I sitt høringsvar reagerer de fire bransjeorganisasjonen spesielt på at Miljøverndepartementet i NOU’en anbefaler strengere krav til en mer robust byggeskikk, strengere krav til dokumentasjon av materialer som er testet og godkjent for lokale klimavirkninger, og krav om at man i reguleringsplaner og retningslinjer for bygging og utbedring i langt større grad tar hensyn til klimaet i dag og klimascenario for fremtiden.

”På oss virker disse anbefalingene å være lite gjennomtenkte og ikke sett i sammenheng med krav og regler på andre områder. Vi frykter at anbefalingene i NOU’en ikke vil gi den ønskede tilpasningseffekten, men bare bidra til en enda mer byråkratisering og fordyrende byggeprosess”, heter det i høringssvaret.

De fire bransjeorganisasjonene mener at bygningsmessige klimatiltak må inngå som del av en overordnet helhetlig plan der alle myndighetsfokuserte områder sees i sammenheng og ikke fragmentert hver for seg som i dag. Derfor mener de at klimatilpasningsområdet kan være en utløsende faktor for et slikt helhetlig grep som kan løses ved at mer av regelverket som eksempelvis energimerking, planansvar og klimatilpasning flyttes fra andre departementer og legges under Kommunal- og regionaldepartementet ved Statens bygningsteknisk etat.