Bekymret vegdirektør

Med stadig økende aktivitet innen veisektoren for å få realisert investeringsprosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan er vegdirektør Terje Moe Gustavsen bekymret for om det er nok samlet kapasitet på planprosess her til lands.

Vegvesenet vet ikke i dag hvilken andel manglende planleggingskapasitet eventuelt har for registrerte avvik på mål for veibyggingen.

– I 2010 har det vært nødvendig å øke planleggingskapasiteten vår betydelig for å gjøre det mulig å få realisert investeringsprosjektene våre. Det har vært nok til å holde hodet over vannet, men vi er bevisst på at vi må bygge oss ytterligere opp, sa Moe Gustavsen da han nylig holdt pressebriefing i forbindelse med Statens vegvesen la frem sin årsrapport. Her presenterte etaten hva pengene var brukt til, forklarte hvorfor det var avvik på oppsatte mål samt kommenterte vegvesenets aktiviteter og utfordringer i årene fremover.

Rekrutteringsutfordring
– Rekruttering av planleggere kan bli en kjempeutfordring fremover da det er liten tvil om at Norges samlede ressurser på denne type kompetanse er mangelvare. Vi har derfor sett på muligheten for å hente inn kompetanse fra andre land, og for tiden ser vi mot Irland og Sverige. Dessuten diskuterer vi internt å tilpasse kontraktsformene mer mot totalentrepriser, fremholdt Moe Gustavsen og henviste til utvikling av en ny kontraktsform, såkalt utviklingskontrakt, på E6 i Helgeland hvor jobben omfatter prosjektering, bygging av nyanlegg, utbedring av vedlikeholdsetterslep, periodisk vedlikehold, utskiftning og komplettering av veiutstyr samt drift av veien.

Han opplyste at egen plankapasitet legger beslag på om lag 400 millioner kroner. I tillegg kjøpte Vegvesenet i fjor inn rådgivertjenester for om lag 1,5 milliarder kroner, men at denne summen i tillegg til planlegging og prosjektering også omfattet andre ting som eksempelvis byggeledelse.

Utsatt rassikring
Det var særlig på budsjettposten rassikring på riksvei at et var et underforbruk av midler på 188 millioner kroner. Om lag 70 av disse skyldtes imidlertid at E39 Hjartåberga fikk en bevilgning på 70 millioner først i desember i fjor. På de øvrige fem prosjektene er det snakk om utsatt anleggstart av årsaker som eksempelvis manglende avklaring, uforutsette kostnader samt krav fra kommunen. Her ble imidlertid mesteparten av de ubrukte pengene overført til vei-investeringer. For to prosjekter på henholdsvis over Filefjell og E6 vest for Alta med et underforbruk på om lag 220 millioner, hadde vegdirektøren ikke slik myndighet. Her er midlene overført til inneværende år.

– Vi ønsker å få overføringsfullmakt på alle midler da vi er opptatt av å holde aktivitetsnivået oppe. Dette har vi tatt opp med departementet, kommenterte Moe Gustavsen.

Økende aktivitet
Statens vegvesen omsatte for 33,5 milliarder kroner i fjor som representerer en aktivitetsøkning på 6,7 prosent sammenlignet med 2009. 40 kilometer med ny vei ble åpnet for trafikk hvorav 13,2 kilometer var firefeltsvei som betyr en redusert reisetid på landets 10.000 kilometer veistrekninger på 7,3 minutter. Når det gjelder bevilgningene til riksvei, klarte vegvesenet i fjor å benytte 98,4 prosent. Videre ble det bygget nærmere 40 kilometer med sykkelvei, og det ble åpnet 1,7 kilometer med kollektivfelt.

Status quo på forfallet
650 millioner kroner ble brukt på asfaltering som resulterte i 950 kilometer vei med nytt dekke.

– Dette betyr at vi ikke har tatt igjen det samlede forfallet gjennom slitasje på veiene. Vi har bare holdt tritt med utviklingen, kommenterte Moe Gustavsen.

Vegvesenet er for tiden i ferd med å vurdere innkomne tilbud på de 103 asfaltkontraktene som er utlyst for 2011. Vegdirektøren innrømmer at dette er en krevende prosess etter at det er fremkommet opplysninger som antyder ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen.

– Vi gjorde en vurdering ved første anbudsåpning først i mars om det var åpenbart at noen av aktørene skulle utelukkes i forbindelse med kontraktsutdeling. I innkjøpsreglementet står det at det må foreligge en dom for ulovligheter. Vår første konklusjon var ikke å utelukke noen, opplyste Moe Gustavsen.

– Siden Konkurransetilsynet har signalisert at de ikke kommer med noen konklusjon om eventuelt ulovlig prissamarbeid før til sommeren, må vi håndtere dette tidligere. Vi har betydelig egen ekspertise på innkjøpsreglementet, men ønsker likevel å få inn ekstern hjelp og er i ferd med å skaffe oss denne, fremholdt han og håpet at tildelingen likevel vil skje som planlagt ved påsketider.