Les Byggeindustrien digitaltKommunene på sin side oppfatter at mye av problemet er at departementet er fjerne og utydelige. Her har kommunene forsøkt å lojalt følge opp signaler fra departementet og Stortinget (les våtrom). Hvor det gjentagende gis signaler om at kommunene gjør for lite, ref spesielt tilsyn.
Finansiering ved gebyr er et viktig grunnlag for kommunene, store som små, for å løse de oppgaver som staten har pålagt de. Og kommunene er svært ulike, både i folketall og utfordringer i utbyggingspolitikken. Dette kan gi utslag i store ulikheter i gebyrnivå. Dette må det være opp til hver enkelt kommune å dokumentere. Og kommunene må svare for overfor sine innbyggere.
Det er ikke behov for at staten skal stå til rette for disse ulikhetene. Staten bør tvert i mot hjelpe kommunene, og ikke minst støtte kommuner som gjør jobben ordentlig, sier Krogstad.
Mine hovedpunkter i slik sammenheng er at:
- Staten må bidra ved å gjøre det tydeligere hva kommunene skal utføre som et minimum ved forvaltning av loven. Hva er egentlig "pålagt"? I dag bombes kommunene ned med signaler fra bransje, media, flere departementer, Fylkesmann og statlige direktorat mv. om at de gjør for lite. Dette fungerer faktisk som en driver for at kommunene stadig utfører mer og mer, og dette øker kostnadene. KRD burde tydeliggjøre hva forventningen stat - kommune er. Hva er basisoppgavene som kommunene skal utføre? Hva er nok? Tilstrekkelig?
2. Staten må bidra i gebyrsammenheng med å lage en veileder for kommunene om hvordan de kan beregne/estimere kostnader og gebyrnivå. Ikke undergrave kommunenes arbeid med å antyde at de er urimelige som tar gebyr.
Også må statsråden gjøres oppmerksom på at klargjøring ifgl punkt 2 trolig vil øke gebyrene i de kommuner som i dag (i uvitenhet) tar seg for dårlig betalt. Effekten vil altså ikke bli lavere gebyr på de dyre kommunene, men høyere gebyr på de billige kommunene.