Hvem styrer bygningspolitikken i Norge?

Når jeg følger oppslag i media blir jeg mer og mer usikker på hvilken rolle politikerne har for byggingen av Norge. På bygg.no og i avisene leser jeg ofte visjonære artikler og kommentarer som gir gode innspill til hvordan vi vil utvikle landet vårt, bygge framtidens byer og legge til rette for gode kommunikasjoner.

Jan Eldegard

Prosjektleder byggutengrenser.no

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Slike visjoner skulle vi tro var interessant for politikerne å ta del av, men nei; disse visjonene kommer hovedsakelig fra byggebransjen selv med støtte fra samfunnsforskere, eiendomsutviklere og fremtredende arkitekter.

Vi finner mange eksempler på slike manglende politikerengasjement i viktige saker for byggingen av Norge. Baard Schumann løftet 1.mars inn en av disse eksemplene i sin kommentar på bygg.no der han blant annet påpekte behovet for å bygge i høyden i hovedstaden. Dette gjentok ham også i sitt innlegg på Byggedagene sist uke. Vi trenger ikke hovedfag i matematikk for å forstå at det må utarbeides visjoner- og tas klare politiske grep for å gi plass til de nye 500.000 innbyggerne som er ventet til Stor-Oslo i løpet av de neste 20 årene- for ikke å snakke om transportkapasitet for de samme menneskene som skal på skole, jobb og i butikken.

Vi er enige om at det er for få rimelige boliger for unge. Hva står så i politikernes visjoner for å bygge rimeligere? Jeg leter, men finner få konkrete handlingsplaner for å legge til rette for å bygge mer fleksibelt og rimeligere. Det meste drukner i forskrifter for ditt og for datt. Man skulle tro at dette er en interessant utfordring for politiske visjoner for regionen men det virker mer som om politikerne håper trendene er feil eller går over av seg selv. Det er kanskje mer politisk korrekt at denne befolkningsveksten skjer i distriktene og finansieres gjennom bygdeutviklingsmidler organisert gjennom Fylkesmannens kontor?

Vi ser også at politikernes evne til å gjennomføre langsiktige planer er svært begrenset og dette kommer også fram i DIFIs rapport vedrørende organisering av Samferdselsdepartementet. Her har DIFI blant annet analysert arbeidet som blir gjort i forbindelse med Nasjonal Transportplan. De nevner her at det som i utgangspunktet var visjoner for Norsk samferdsel underveis i prosessen blir til en bunke med enkeltprosjekter. Selv om da politikerne i utgangspunkter har bevilget penger er de jo avhengig av at byråkrater og etater gjør jobben sin for å holde framdriften.

Etter å ha vært vitne til de fryktelige bildene som bokstavelig har flommet mot oss fra Japan, har jeg også fått en liten ubehagelig følelse av at vi ikke har tatt inn over oss hvordan naturkreftene kan påvirke oss i framtidens byer. Vi er så heldige å ikke bo i særskilt jordskjelvutsatte områder her på berget men vi leser rapporter om endret klima, mer ekstremvær og generelt mer fuktige forhold for våre bygg og anlegg. Vil stormer og skred legge våre byer og bygder flate og skylle de bort som pinneved eller bør vi lære litt av hvordan japanerne tenker rundt robusthet for sine byer? Selv om skadene på de lette konstruksjonene jo selvfølgelig var katastrofale, så vi jo hvordan andre bygg i betong først sto mot 9 på Richters skala og deretter enorme vannmasser som fylte gatene. Jeg tror ikke vi skal belaste våre allerede høye byggekostnader men vi må nok tenke nytt innen robusthet- både i by og bygd. Dette kunne jo politikerne bry seg om og utarbeide en visjon for mer sikre og robuste bygg. Eller skal vi vente på at en entreprenør kommer opp med en ny visjon også innen dette området?

Hvorfor er det blitt slik at vi har så altfor få visjonære politikere? Er det fordi visjoner går lenger enn til neste valg og er vanskelig å uttrykke i form av valgløfter og i tv-dueller? Dersom det er slik så må vi nok overlate bygningspolitikk til andre enn politikerne.