Vil styrke sivilforsvaret for å møte klimaendringer

Sivilforsvaret bør styrkes for å møte konsekvensene av klimaendringer, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB.

Opprustning av sivilforsvaret er et viktig element for å håndtere konsekvensene av et endret klima, skriver DSB i en høringsuttalelse til utredningen om klimatilpassing.

Norges Bondelag mener Norge bør bli mer selvforsynt med mat og gjeninnføre nasjonale kornlagre, for å stå bedre rustet mot globale klimaendringer.

Det regjeringsoppnevnte klimatilpassingsutvalget la fram sin rapport i november. Norske veier, jernbanelinjer, bygninger og vann- og avløpsrør vil ikke tåle et varmere og våtere klima, konkluderte utvalget. Flere tilfeller av stormflo, skred og flom gir økt risiko både for bygninger, kraftforsyning og transportnett. Utredningen har vært på en omfattende høringsrunde.

Blant utfordringene klimatilpassingsutvalget trekker fram er skogbrann, flom, skred, havnivåstigning og ekstremvær. Alt dette er en del av oppgavene til sivilforsvaret, skriver DSB.

Nasjonal strategi

Kommunene vil få en stor del av kostnadene ved å ruste opp infrastrukturen for å møte et våtere og villere klima. Det trengs en nasjonal strategi og økonomiske støtteordninger for å støtte opp om det lokale arbeidet, mener DSB, som etterlyser en klarere prioritering av sårbare sektorer og områder.

Styrking av Sivilforsvaret vil også markere statens eget ansvar for å stille med ressurser lokalt i eventuelle klimaskapte krisesituasjoner, skriver DSB. Direktoratet har bedt sivilforsvarsdistriktene vurdere hvilke konsekvenser et endret klima kan få innenfor sine ansvarsfelt.

Indirekte klimavirkninger

Klimatilpasningsutvalget har vurdert konsekvensene av en temperaturøkning mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100. Andre land, og særlig utviklingslandene, vil rammes langt hardere av en slik klimaendring enn Norge, konstaterer utvalget.

Flere høringsinstanser kritiserer utredningen for å legge for lite vekt på indirekte klimavirkninger. Blant slike er virkningene for global økonomi, internasjonal handel og matsikkerhet.

Økt selvberging

Globale matsystemer er svært sårbare for omfattende tørke og flommer på grunn av klimaendringer, skriver Norges Bondelag i sin høringsuttalelse.

Norge avviklet kornlagrene i 2002. De bør snarest bygges opp igjen til to års forbruk, anbefaler bondelaget, som viser til at lagrene av korn på verdensmarkedet minker sterkt. Verden har aldri hatt så lave lagre av mat.

Norge importerer stadig mer kraftfôr på bekostning av egne gressarealer, konstaterer bondelaget. Hele ressursgrunnlaget for plante- og dyreholdet må utnyttes for å sikre nok mat og bedre selvforsyningen, skriver Norges Bondelag.