Har vi glemt kunnskapen om Frost i Jord?

Stadig dukker det opp nyhetsmeldinger om at helt nye veier- og jernbanestrekninger er ødelagt av telehiv. For oss i Byggeindustrien er dette slett ikke noen nyhetsbombe. I de siste årene har vi skrevet om en rekke nye prosjekter som ikke har tålt en tøff og kald vinter. For noen år siden var det mye fokus på Frost i Jord – ikke minst på NTH. Siden har det vært mange milde vintre, og vårt spørsmål er om man har glemt å gi de nye ingeniørene denne gamle, kjente kunnskapen. Nå slår Aftenposten stort opp at deler av den nye E18 i Østfold er ødelagt av telehiv.

I fjor skrev vi om at deler av nye E6 nord for Gardermoen hadde det samme problemet. Etter vårt syn er det nå grunnlag for at Vegdirektøren setter denne saken høyt på dagsorden og at det virkelig blir tatt en skikkelig gjennomgang. Da foreslår vi at en del av de gamle ingeniørene som virkelig har satt seg inn i dette problemet, også blir konsultert. Det er også grunn til å finne frem en del av det gamle kursmateriellet som Tekna sitter på. Kanskje det er på tide med en ny stor Frost i Jord-konferanse. Om ingen andre tar initiativ til dette skal gjerne Byggeindustrien få til et slikt arrangement.

Det er også grunn til å se på de retningslinjene vi har i vei- og jernbaneutbygging. Tøyer vi grensene for langt? Har vi laget kontrakter som er så fokusert på laveste pris at man glemmer kvalitet? Er kontrollrutinene i forbindelse med byggingen gode nok? Har entreprenørene nok kunnskap? Er vi så opptatt av kortsiktig gevinst at vi glemmer at veiene helst skal holde i 50 – 100 år?

Det at en vei må skifte dekke er ikke noe sensasjon, men at hele veikroppen må skiftes etter bare noen måneders drift er jo meningsløst.

Det hjelper lite å skaffe milliarder av kroner til ny vei dersom vi ikke bygger til en slik kvalitet at veiene tåler en normal norsk vinter. Dette er en sak veimyndighetene log Samferdselsdepartementet må sett høyt på dagsorden allerede mandag morgen.

Etter vårt syn kan dette være et nytt argument for å satse på OPS-prosjekter. Da må i alle fall entreprenørene skjerpe seg for at de ikke skal sitte igjen med svarteper i forhold til store ekstra kostnader til vedlikehold og utbedringer. Hvem som tar regningen denne gang gjenstår å se. Men vi kan få en enormt stor regning.

Les mer om hva Aftenposten skriver her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4073219.ece