Les Byggeindustrien digitalt
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) offentliggjorde torsdag en alarmerende rapport fra norske oppdrettsanlegg. Rapporten viser at lusemidlene diflu- og teflubenzuron, som er brukt i lakseoppdrett, er lekket ut i sjøen i så store mengder at hele bestander av krepsedyr kan være truet – og dermed hele økosystemet i de berørte fjordene.
Prøvene er tatt ved tre oppdrettsanlegg og viser at lusemidlene sprer seg utover i fjordene. Lakselusmidlene er funnet i vann, sjøbunn, blåskjell, krabber, reker og tanglopper.
Norges Miljøvernforbund har jobbet tett med problematikken i flere år. Leder Kurt Oddekalv mener de omfattende utslippene av lusemidlene viser at anleggene må over i lukkede, flytende anlegg.
– Disse utslippene er de siste i rekken eksempler på hvordan utslipp fra anleggene ødelegger fjordene våre. Ett enkelt gjennomsnittsanlegg har like store kloakkutslipp som avføringen fra 70.000 slaktegris på 90 kilo, hevder Oddekalv overfor NTB.
Frykter for villfisken
Miljøaktivisten mener lukkede, flytende anlegg der vannet blir hentet fra 50 meters dyp og der næringen renser alle sine utslipp, er eneste løsningen
– På 50 meters dyp finnes det ikke lakselus. Da vil man slippe hele problematikken.
Oddekalv mener også at kreft- og helserisikoen ved bruken av disse stoffene er for dårlig utredet, og advarer folk mot å spise både oppdrettsfisk og villfisk som beiter under anleggene.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) avviser på det sterkeste at det skal være noen kreftfare forbundet med lakselusmidlene.
– Disse påstandene har Oddekalv kommet med flere ganger, men de har blitt tilbakevist av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Årsaken er at disse stoffene ikke tas opp av fisk, bare krepsedyr. Denne saken handler ikke om mattrygghet, men om miljøkonsekvenser, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i FHL.
I Klif-undersøkelsen ble det ikke funnet noe spor av de to lakselusstoffene i prøver av torsk rundt anleggene.
Åpner for anlegg
Oppdrettsnæringen utelukker derimot ikke at deler av produksjonen kan komme over i lukkede anlegg.
– Det er en stor diskusjon om det, og det kan hende at deler av produksjonskjeden eller deler av landet kan få lukkede anlegg, men foreløpig finnes det ikke gode nok tekniske løsninger for dette, sier Kvistad.
Han understreker samtidig at det er utopisk å tro at hele næringen skal bli innelukket.
– Det er ikke realistisk fordi vi har en kyst som egner seg meget godt for havbruk. Vi har dype fjorder med god vanngjennomstrømning. Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning har også fastslått at utslippene fra anleggene ikke medfører noe problem. Det er ikke riktig at vi forsøpler norske fjorder og produserer giftig mat, sier Kvistad.
Kvistad sier bransjen jobber med en langsiktig strategi der målsettingen er å slutte med medisinske lusemidler.
– Alle er vi enige om at bruken av medikamenter må ned. Vi jobber med ulike alternativer som spyling av fisk, bruk av leppefisk som spiser lusene og utvikling av en vaksine mot lus, men dette er ikke noe som blir løst over natta, sier han.
Krisemøte
Klif har tatt kontakt med andre berørte myndigheter og bedt om et hastemøte etter funnene i undersøkelsen.
– Vi ser svært alvorlig på funnene. Vi er bekymret for at kjemikaliene finnes i sedimentene, og vi vet ikke hvor lang tid det vil ta å gjenopprette systemet igjen, sier Anne Sundby, seksjonssjef i vannseksjonen i Klif til NTB.
I en kommentar til Dagens Næringsliv karakteriserer miljøvernminister Erik Solheim (SV) funnene i Klif-rapporten som «veldig alarmerende». Solheim sier han umiddelbart vil ta opp saken med fiskeriministeren, men at det er for tidlig å si om kjemikaliene vil bli forbudt. (©NTB)