Endret klima gjør oss sårbare

- Vi er ikke tilpasset dagens klima. I framtiden vil vi bli enda mer sårbare, sier Sverre A. Larsen, leder for Klimatilpasningsutvalget på Byggedagene.

Klimatilpasningsutvalgets NOU ble levert miljøminister Erik Solheim i november i fjor og har ligget ute til høring fram til forrige uke og vil trolig bli et viktig bidrag for en stortingsmelding som miljøvernminister Erik Solheim vil legge fram i løpet av året.

– Mandatet for utvalget var å se på risiko, virkemidler og satsingsområder. Klimaet går mot det verre, vi har sett på hvordan samfunnet kan tilpasse seg en bedre hverdag, sier Larsen.

Klimaet vil endre seg

Noen av forutsetningene utvalget satte seg i for klimaet er en temperaturøkning på mellom 2,3 til 4,6 grader innen 2100, en økning i gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde på fem til 30 prosent og en generell havstigning.

Utvalget har tatt for seg fire områder; naturmiljø, helse og sikkerhet, næringsliv og infrastruktur.

Vi har mye å ta vare på i landet vårt.

– Norge har en kystlinje på 16 000 kilometer, et omfattende riksveinett, lange jernbanestrekninger, vannledninger som er i en dårlig forfatning og en bygningsmasse som teller 4 millioner bygninger, sier Larssen.

Utvalget var enig i at det enorme vedlikeholdsetterslepet er den største utfordringen.

Må ta tak i vedlikeholdetterslepet

- Vi er ikke tilpasset dagens klima, hvordan skal vi ta høyde for framtidens klima som vil gjøre oss enda mer sårbare, spør Larssen som mener vi må ta igjen vedlikeholdsetterslepet og ikke minst kartlegge og analysere sårbarheten i forhold til klimaet.

- Vi må bruke mer livsløpsanalyser og makte å tenke 40- 50 år fram i tid når vi planlegger, påpeker Larssen. Han ønsker en styrket fagutdanning og mer kunnskap om klimaendringer, men mener vi i større grad må utnytte oss av den kunnskapen, kompetansen og erfaringen vi har allerede i dag.

Råtefaren kommer

SINTEF Byggforsk har sammen med Metrologisk institutt utarbeidet et råtekart som viser at 2,4 millioner bygninger vil ligge i risikosonene for høy råteskade i 2100.

- Vi ser at flere områder på Østlandet også vil oppleve fare for råterisiko, ikke kun Vestlandet, sier han.

Kompetansekrav

Tiltakslista til Klimatilpasningsutvalget består av flere punkter.

- Vi må sette kompetansekrav til aktørene som driver næringsvirksomhet i byggenæringen og drive systematisk etter- og videreutdanning, sier Larssen, som mener Byggforskserien vil være et viktig virkemiddel.

Larsen ønsker regionale klimasoner som kommunene kan bruke aktivt i den kommunale arealplanleggingen og han ser at kommunene får intensiver for å styrke vedlikeholdet av kommunal bygningsmasse.

- Vi trenger mer kunnskap, men vi må bli flinkere til å bruke kunnskapen vi har. Vi må tenke langsiktig og robust og vedlikeholde det vi har. Vi skyver et enormt samfunnsansvar på våre barn og barnebarn hvis vi ikke tar tak i dette sammen med myndighetene, sier Larsen.

Mulighet for fagmiljøet

- Norge er spesielt, vi har kompliserte forhold i landet vårt. Hvis vi satser på forskning og utvikling innen dette området, kan det norske fagmiljøet bygge seg opp en helt spesiell kompetanse som også kan selges til utlandet, sier Larssen.