NHO: Restene av fjorårets tillegg er nok i år

– Hvis målet er å opprettholde kjøpekraften, skal vi nok raskt klare å bli enige, sier administrerende direktør John G. Bernander i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Lav prisstigning i år og stort overheng kommer til å sørge for at store arbeidstakergrupper med lokal forhandlingsrett får sikret sin kjøpekraft selv om det ikke gis noe sentralt tillegg i årets mellomoppgjør, mener NHO.

Bernander ønsket velkommen til starten på årets lønnsforhandlinger ved å ta imot en formidabel LO-delegasjon til NHO-borgen på Majorstua i Oslo mandag ettermiddag. Mellomoppgjøret handler utelukkende om kroner og øre basert på profilen fra hovedoppgjøret i fjor.

Skåner eksportnæringen
Ingen av partene ville etter forhandlingsstarten avsløre hvor de mener det er realistisk å ende opp i oppgjøret. For LOs del har fortsatt sikret kjøpekraft og enda mer til dem som i dag tjener minst, vært hovedlinjene i kravene. Uenigheten partene imellom dreier seg først og fremst om hvor mye moderasjon arbeidstakerne må vise for å skåne den eksportrettede industrien.

– Vi viderefører profilen fra i fjor. Det betyr å opprettholde kjøpekraften for alle og en spesiell vekt på lav- og likelønn. I NHO-området vil lavlønnsproblematikk også i stor grad være identisk med likelønnsproblematikk, sier Flåthen.

Han har tidligere med godt humør blankt avvist utspill fra arbeidsgiversiden om nulloppgjør og tilbud om femti øre i timen til dem som ikke har lokal forhandlingsrett. Flåthen underslår imidlertid ikke at norsk eksportrettet industri er under sterkt press – blant annet på grunn av høye lønnskostnader sammenlignet med konkurrentene – men framholder at høy effektivitet utligner presset, og vel så det.

Krever likebehandling
Også YS vil prioritere lav- og likelønn i mellomoppgjøret og hadde med seg et hovedkrav om opprettholdelse av kjøpekraften da de leverte sine krav til NHO senere mandag ettermiddag.

I bytte mot moderasjon og ansvarlighet krever forbundet dessuten garantier for at andre frittstående forbund ikke får innrømmelser som deres medlemmer ikke får. Og at forbund uten lokal forhandlingsrett gis den samme lønnsutviklingen som de som har det.

– YS krever garantier for at frittstående forbund ikke får konkurransevridende fordeler. Den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal således være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig, uttaler forbundet.

Er ikke partene kommet til enighet i løpet av mars, går oppgjøret til mekling.