Til kamp om kroner og øre

De er uenige om mangt, men LO og NHO er enige om at årets lønnsoppgjør blir en kamp utelukkende om kroner og øre.

– De økonomiske utsiktene både nasjonalt og internasjonalt taler for at lønnsveksten bør være moderat i 2011, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard.

For LO er det viktigste å sikre at kjøpekraften opprettholdes og at det skal gis ekstra lav- og likelønnstillegg.

– Vårens oppgjør kommer til å handle om økonomi, ingen andre tema, sier leder i LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding.

Hovedkravene

Årets tariffoppgjør innledes mandag når LOs forhandlingsutvalg tropper opp i Næringslivets Hus for å legge fram sine krav til arbeidsgiverne i årets mellomoppgjør. Samme dag leverer også det mye mindre Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sine krav til NHO. Partene har frist på seg til å bli enige innen 1. april. Hvis det ikke oppnås enighet, går oppgjøret til mekling hos Riksmeklingsmannen, og hvis heller ikke meklingen ifører til en løsning. kan det bli streik rett før påske.

Erfaringene fra de siste åra viser imidlertid at mellomoppgjørene løser seg ved forhandlingsbordet. Sist gang et mellomoppgjør måtte til mekling var i 2003.

– Vi håper at vi også i år får en forhandlingsløsning slik at vi slipper å bruke meklingsinstituttet, men ikke for en hver pris, understreker Bodding.

Et mellomoppgjør gjennomføres alltid som sentrale forhandlinger uten forbundsvise tilpasninger, og resultatet går ikke til uravstemning.

Profil

Både arbeidstakerne og arbeidsgiverne holder kortene tett inntil brystet og vil ikke være konkrete om beløp før forhandlingene starter. Normalt går partene flere runder ved forhandlingsbordet før de kommer så langt som til å diskutere kroner og øre.

Forhandlingene innledes med å diskutere profil på oppgjøret, i år må partene bli enige om hvor mye de lavtlønte skal ha i forhold til de høyt lønnede. Et annet tema er NHOs oppfatning om at det ikke er rom for sentrale tillegg i bedrifter som har lokal forhandlingsrett.

– Hensynet til konkurranseutsatt næringsliv og usikkerheten i internasjonal økonomi taler imot sentrale tillegg i lønnsoppgjøret. Dessuten er det store variasjoner i bedriftenes soliditet og framtidsutsikter, og lønnstillegget må basere seg på hva den enkelte bedrift har evne til å gi, sier Oppegaard.

Gode år

Fjorårets hovedoppgjør ga en reallønnsvekst på rundt 1 prosent og ble et godt oppgjør, medgir LO.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) konkluderte med en gjennomsnittlig lønnsøkningen i fjor på 3,75 prosent, men viser at det er store variasjoner mellom yrkesgruppene. Mens industriarbeideren fikk 3,5 prosent mer i fjor, dro finanssektoren ytterligere av gårde med en lønnsøkning på hele 6 prosent.

Når oppgjøret i privat sektor er over, starter tarifforhandlingene for ansatte i stat og kommune 27. april, med frist for å bli enige natt til 1. mai. Mye tyder på at disse oppgjørene blir vanskelige, for utdanningsgruppene har allerede varslet at de har ambisjoner om en lønnsøkning på 4 prosent.