Les Byggeindustrien digitalt
– Japanske myndigheter har gjort det meste feil når det gjelder informasjon og kommunikasjon. De har gitt for lite informasjon for seint, de har ikke fortalt om sin egen usikkerhet, de har forsøkt å fremstille situasjonen som mer positiv enn den er, og de har ikke vært åpne. Resultatet er at de mister all troverdighet som informasjonsgivere, og at folk i Japan begynner å innhente informasjon fra andre, sier tidligere statsråd og nåværende Fafo-forsker Gudmund Hernes til NTB.
Hernes sier feilene japanske myndigheter gjør i dag, er et ekko fra den norske håndteringen av Tsjernobyl-ulykken. Eksplosjonen ved atomkraftverket i det daværende Sovjetunionen 26. april 1986 førte til at radioaktivt nedfall spredte seg til store deler av Norge. Trøndelagsfylkene og Valdres ble særlig hardt rammet. Ulykken avdekket en rekke svakheter i den norske beredskapen
Tillitskrise
Gudmund Hernes ble satt til å lede et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle se på hva som gikk galt. Utvalget konkluderte blant annet med at utilstrekkelig informasjon fra myndighetene førte til en massiv tillitskrise i befolkningen.
– Nå ser vi at det samme gjentar seg i Japan. I flere dager sa de at det bare var snakk om 300 døde, mens alle som så bildene derfra kunne se at det måtte være et avsindig feilaktig estimat. Det siste døgnet har amerikanske myndigheter gått ut og sagt at situasjonen er langt mer alvorlig enn japanske myndigheter sier, og dermed har de mistet all legitimitet, sier Hernes.
Han sier at årsaken til at myndigheter typisk underspiller realitetene, er at de er redde for panikk i befolkningen.
– Paradoksalt nok skaper denne strategien mer panikk. Første bud i en krisehåndtering er å fortelle mest mulig med en gang, også de tingene man er usikker på, sier Hernes.
Lærdom
I januar i år møttes sentrale politikere og fagfolk fra 1986 for å drøfte lærdommen fra Tsjernobyl - 25 år etter ulykken. Arrangementet samlet blant annet 1986-statsrådene Leif Arne Heløe (H) og Tove Strand (Ap), og fungerende helsedirektør Anne Alvik. Referatet fra seminaret er gjengitt i sin helhet i marsutgaven av det medisinske tidsskriftet Michael Quarterly. Fullstendige lydopptak fra seminaret er deponert i Riksarkivet.
Gjennomgangen viser at ulykken skjedde på verst tenkelig tidspunkt for norske myndigheter. På samme tidspunkt var det regjeringskrise i landet, hvor regjeringen Willoch måtte gå av bare noen dager etter ulykken. Samtidig var en rekke nøkkelpersoner i forvaltningen bortreist, og det var personskifter i flere viktige stillinger innenfor beredskapen. Det oppsto derfor atskillig forvirring og krisestemning på flere områder og nivåer.
En av grunnene til at tilliten til informasjonen ble svekket, var at alternative ekspertmiljøer kom fram med motstridende opplysninger. Forsøk på å sette munnkurv på disse miljøene, forsterket mistilliten til myndighetene i Oslo.
– Tsjernobyl var en lærepenge for myndighetene. Blant annet bør forvaltningen ha lært at ikke alle nøkkelpersoner bør være bortreist på én gang, står i det i sluttrapporten fra seminaret. Det påpekes samtidig at mange av de forslagene til forbedring som ble framlagt den gangen, fortsatt ikke er gjennomført.