Hvor er arkitekturpolitikken i Oslo?

Debatten om Munch-museet og byutviklingen i Bjørvika har pågått i flere år. Nå har vinnerprosjektet Lambda, fra konkurransen om nytt Munch-museum, blitt valgkampsak i Oslo.

Med drahjelp fra riksantikvar Jørn Holme vil Arbeiderpartiet, SV, partiet Rødt og Frp skrinlegge det nye museet. Debatten handler blant annet om enkeltpolitikere liker eller ikke liker Lambda. En ny arkitektkonkurranse på Tøyen er presentert som løsningen. Både byens befolkning, arkitekt- og museumsmiljøer er delt i sitt syn på saken. Vi får uansett ikke et prosjekt som alle kan enes om, skriver Norske arkitekters landsforbund.

- Vi trenger byplanlegging med åpne, demokratiske og forutsigbare prosesser. Utformingen av vår hovedstad bør ikke baseres på hestehandel, soloutspill og omkamper, sier president i NAL Kjersti Nerseth.

Norske arkitekters landsforbund stiller spørsmål ved hvor arkitekturpolitikken står i Oslo. Har ett symbolbygg blitt viktigere enn den langsiktige arkitektur- og byutviklingspolitikken?

Byutviklingen styres av mange og ofte motstridende interesser og agendaer. Derfor er det avgjørende at prosessen forvaltes gjennom entydige spilleregler og en overordnet arkitekturstrategi.

Oslo inviterer stadig til store internasjonale arkitektkonkurranser på uklare premisser. Det vitner om umodenhet når bestiller utlyser konkurranser og stadig demonstrerer at de ikke forplikter seg til å realisere prosjektene. Hvem skal betale for denne uetterretteligheten, dersom det viser seg at også denne konkurransen er tuftet på tomme løfter? Kan vi lenger anbefale norske og internasjonale arkitektkontor å delta?

Oslo trenger gode prosedyrer og prosesser for å fremskaffe god arkitektur. Vi trenger ansvarlige politikere, et konsekvent embetsverk og kompetente fagfolk.

NAL etterlyser en langsiktig strategi for arkitektur og byutvikling fra de politiske partiene i valgkampen.