Etter vårt syn brukes det en lang rekke argumenter som ikke holder mål. Vi tar selvsagt avstand fra ordninger som utnytter arbeidstakere på det groveste, men det finnes middelveier. Vi har en rekke arbeidstidsordninger som har fungert utmerket i en årrekke. Nordsjø-ordningen som praktiseres for oljearbeidere, har vært gjennomført også på land med stor suksess. Mange i bygg- og anlegg og som pendler, har i dag slike ordninger.
Vi vet også at enkelte yrkesgrupper i helsevesenet jobber lange vakter. Dette gjelder ikke minst for legene. Men sykepleiere kan ikke få slike ordninger selv om sykepleiere ønsker slike vaktplaner.
Vi er enig med hva Jon-Erik Lunøe i Selvaagbygg skriver i gjestekommentarspalten her på bygg.no:
Ikke alle arbeidstakere ønsker å ha en A-4 arbeidstidsordning, men heller ha muligheten til å jobbe mer i perioder og mindre i andre. Aleneforeldre med barn på skift, bønder med periodevis store varierende arbeidsmengder, arbeidstakere med ektefeller som har turnusordning i Nordsjøen, svenske snekkerpendlere, osv. Disse finner ikke den ideelle ordningen innenfor AML, men må søke å innrette seg best mulig i hverdagen innenfor (eller kanskje utenfor?) dagens bestemmelser. AML legger ikke opp til noe særlig grad av fleksibilitet i slike tilfeller. Unntaksbestemmelser finnes i AML, men mekanismene for å gi unntak er stivbente fungerer ofte ikke, skriver han. Dette er vi hjertens enige i.
Lunøe fortsetter: AML er i dag overmoden og bør endres for å tilpasses arbeidstakere i dagens samfunn, - samtidig som dens hensikt opprettholdes. Vi må fortsette å ha en lovmessig beskyttelse av arbeidstakere slik at arbeidsdagen ikke går på bekostning av helsen vår.
Vi håper at de ansvarlige arbeidstakerorganisasjonene også ser de svakheter som vi har i dagens arbeidsmiljølov. Vi skal sammen sloss for at alle skal ha anstendige arbeidsvilkår og arbeidstidsordninger, men man må slutte å kjempe mot vindmøllene. Det vi ser er en kamp mellom ulike fagforeninger.