Gir gebyrer sikrere bad?

Publisert 10.03.2011 08:40

Vi leser stadig om kommuner som nå presenterer store gebyrer for de minste byggesaker. Skal du pusse opp et bad må du betale kommunene mange tusen kroner for at de skal stemple en søknad. Om dette medfører mer kontroll er det ingen garanti for. På mange måter har politikerne gitt kommunene en ny mulighet til å melke sine innbyggere. Og mer er i vente. Plan- og bygningsloven skal skjerpes.

 

Vi leste nylig en større reportasje på E24 hvor det bl a gikk frem at det kostet en byggherre 8 413 kroner i gebyr fra Plan- og bygningsetaten i Oslo på en søknad om å utbedre sitt 5 kvm store bad.

En av dem som har stått på barrierene mot de nye byråkratiske løsningene er Per Jæger i Boligprodusentenes Forening.

- Alle skjerpelsene og byråkratiseringen gjør alt dyrere, det skaper flere konflikter og gjør at ting tar lengre tid, sier Jæger til E24. Han mener at 20 % av byggekostnadene i dag skyldes papirflytting.

Problemet er at det nye regelverket er blitt svært detaljstyrt – og det finnes ikke apparat i kommunene til å behandle alle søknadene som kommer inn. En mulighet er selvsagt å ansette flere byråkrater, men gir det sikrere bad, spør vi. Hadde enda pengene gått til aktive kontrollører som reiste rundt på byggeplass kunne det være en relevans, men at man ansetter kontormedarbeidere som skal stemple papirer gjør jo ingen forskjell. Men skal et våtrom renoveres skal det søkes om det til kommunen. Straks kommunen finner frem et stempel, blir det et kostbart papir.

Regjeringen sier de forstår at folk reagerer på den nye Plan- og bygningsloven, men mener den er til befolkningens beste.

E24 har fått en mengde tilbakemeldinger fra lesere etter å ha omtalt byråkratiet i forbindelse med byggesaker. Mange reagerer på gebyrenes størrelse, og det er store ulikheter i kommunenes praksis.

En leser sier han har blitt varslet om gebyr på 18.500 kroner for å få byggesaksbehandlet en sykkelbod på 9 kvadratmeter.

Mens man i Tromsø er i ferd med å innføre en standard takst på saksbehandling av våtrom på cirka 2500 kroner, har andre har opplevd «kvadratmeterpris» på godt over 4000 kroner.

Vi mener at det er all grunn til å ta en gjennomgang av denne saken – og den må selvsagt inn i det arbeidet med å lage en helhetlig bygningspolitikk.

Det er greit at reglene skjerpes, men da må man gjøre det på en måte som gir effekt.

RESSURSKREVENDE: Å bygge eller endre boliger og andre bygg kan koste dyrt. Kostnadene ved bygging og rehabilitering blir ikke mindre av at kommunen må byggesaksbehandle selv små justeringer inne i enkeltbygninger, skriver E24.

Les mer på E24:

http://e24.no/eiendom/minst-6000-kroner-i-gebyr-for-aa-pusse-opp-badet/20031902

http://e24.no/eiendom/innfoerer-enda-strengere-regler/20032699