Passivhus bare en liten milepæl

Vi protesterte og sa at disse ambisjonene kunne vi ikke være med på, mens vi burde ha tatt ansvaret, stått frem som offensive og sagt “raske endringer krever store ressurser, samtidig vil systematisk forsking, utvikling og opplæring kunne bringe oss vesentlig lengre enn de målene ministeren har!”

Selv om enkelte har utviklet passivhus og selv om Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007, har ikke byggenæringen klart å markere seg som “den gode løsningen”.

Arkitektbedriftene har ikke vært tydelige eller uttalte i denne prosessen, men vi tar nå tak i det fellesarbeidet som Lavenergiprogrammet representerer. Arkitektene er avhengige av å prosjektere med nye og sikre byggeløsninger, og vi ser at kompetanse på energi og miljø vil være et konkurransefortrinn så vel nasjonalt som internasjonalt.

Norge må gjøre en kraftinnsats
Lavenergiprogrammet er blitt et utviklingsprosjekt som næringen og myndighetene har samlet seg om. Det betyr at det er mulig å få til en innsats som virkelig monner. For en kraftinnsats må til!

Målene i regjeringens egen miljøhandlingsplan og regelendringene som direktør Morten Lie i Statens Bygningstekniske etat varsler, kan nok oppnås av enkelte bedrifter for egen maskin, men å få med mange på landsbasis krever et helt nytt apparat.

Som eksempel er Arkitektbedriftene i gang med å kartlegge hvor det må utvikles ny kunnskap og hvordan opplæring av de prosjekterende må skje på kort og lang sikt. Dette gjør vi som et prosjekt i Lavenergiprogrammet. Kartleggingen vil danne grunnlaget for en større satsing på utviklingsarbeid og et landsdekkende opplæringsprogram.

Alle aktører må på banen
Lavenergiprogrammets ambisjoner involverer hele verdikjeden og alle aktørene i byggenæringen, ikke bare de prosjekterende. En rykende fersk rapport fra Enova viser at vi trenger 200 nye byggdetaljer, som innebærer at det må forskes på nye materialer, på løsninger og på konsekvenser. Lavenergiprogrammet starter samtidig planleggingen av hvordan myndigheter og næring skal læres opp på landsbasis. Ett område som må prioriteres tidlig er kommunenes arealplanlegging og premisser for utbygginger og byggetillatelser.

Det er foreslått stor satsing på Lavenergiprogrammet over statsbudsjettet for 2012 til 2017. 45 MNOK til utvikling og 20 MNOK til opplæring trengs hvert år frem til 2017 for å få kraft nok i satsingen.

Vi må slutte å diskutere passivhus
Passivhus er et delmål og kun en milepæl på veien til fremtidens energiløsninger for bygg. Jeg ser ikke poenget ved å diskutere nyanser i passivhusambisjonene, når det viktige er hvor raskt vi kan utvikle oss ytterligere og hvor raskt vi kan etablere det brede kompetanseløftet.

Lavenergiprogrammet har siden starten i 2007 etablert et grunnlag for en nødvendig satsing. Vi ser at det offentlige virkemiddelapparatet fortsatt ikke er innrettet godt nok mot byggenæringen. Derfor er det foreslått at en stor satsing over statsbudsjettet for 2012 til 2017 skal gjennomføres av Kommunal- og regionaldepartementet ved å benytte de samme prinsippene som man hadde gode erfaringer med i Byggekostnadsprogrammet. Sammen med en godt innrettet støtte gjennom Enova, vil dette gi finansiering av det løftet vi vil ta ansvar for:

Byggenæringen skal være løsningen på energikostnadene!