Norge bringer etterbetaling av el-avgift inn for EFTA-domstolen

- Etter å ha hørt næringens syn, har Regjeringen bestemt at vi vil bringe saken inn for EFTA-domstolen, sier finansminister Per-Kristian Foss. Regjeringsadvokaten vil innen 30. august 2004 ta ut stevning i saken. Sommeren 2002 åpnet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) formell undersøkelsesprosedyre av de norske miljøavgiftene. Det var i første rekke forbruksavgiften på elektrisk kraft (el-avgiften) som ble ansett som problematisk. 30. juni 2004 vedtok ESA at norsk industri har mottatt ulovlig statsstøtte i form av fritak for el-avgift siden 1. januar 2002. ESA aksepterte samtidig Regjeringens syn om at industrien har vært i god tro. Etterbetalingsperioden er derfor beregnet fra 6. februar 2003, da åpningen av formell undersøkelses­prosedyre ble publisert, og frem til endringen av el-avgiften 1. januar 2004. Etterbetalingen antas å berøre 3540 foretak, i hovedsak innen metallindustri, kjemisk råvareindustri og treforedling. - Saken er prinsipielt viktig. Selv om Norge aksepterer å følge opp nye generelle retningslinjer, kan ikke konsekvensen være så vidtrekkende at alle eksisterende støtteordninger blir ulovlig dersom Norge ikke rekker å foreta endringer innen fristen, sier finansminister Per Kristian Foss. Regjeringen ønsker Domstolens avklaring på om eventuell støtte ble ulovlig fra 1. januar 2002. Regjeringen er også av den oppfatning at prosesser som fritas for avgift i EUs energiskattedirektiv ikke skal inngå i etterbetalingskravet. Dette omfatter elektrisitet brukt til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralske prosesser. På usikkert grunnlag anslås etterbetalingskravet å kunne utgjøre om lag 140 millioner kroner utenom renter. Dersom prosessene som fritas for avgift i EUs energiskattedirektiv ikke omfattes, vil kravet utgjøre om lag 25 millioner kroner.