Spørsmål og svar fra Enova - mars 2011

Oppvarmingsløsninger i boliger er tema for spørsmål og svar fra Enova Svarer.

Enova svarer

Ved energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer for næringsdrivende, gratis tel: 08049.

Enova har per i dag muligheter til å gi tilskudd til varmepumpeløsninger væske/vann. Støttebeløpet kan være inntil 20% av investering, men maks 10.000 kroner.

Spørsmål 1) Hvilke alternativer bør vurderes ved valg av oppvarming i bolig?

Svar: Valg av løsninger for distribusjon av romoppvarming er avgjørende for hvilken energikilde som kan benyttes. Varmebehovet i boliger består av romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av varmt forbruksvann.

Ny teknisk forskrift - TEK 10 - stiller krav til at minimum 40% av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn strøm og olje/gass. Med stadig økende strømpriser og nye krav i forskrifter er det gode grunner til å velge løsninger som gir fleksibilitet ved valg av varmekilder.

Eksisterende boliger med direkte elektrisk oppvarming er i hovedsak varmet opp med elektriske ovner og varmekabler/varmematter i gulv. Mulighetene for andre oppvarmingskilder er da begrenset uten at det gjøres store investeringer ved å etablere ett vannbåret distribusjonssystem.

Vanlige alternativer (punktoppvarming) ved elektrisk oppvarming er:

• Luft/luft varmepumpe

• Vedovn

• Pelletsovn

For å kunne nyttiggjøre seg av andre alternativer til oppvarming må en altså velge et vannbåret distribusjonssystem. Mulighetene er da mange og det kan velges kombinasjonsløsninger. En vannbåret løsning kan for eksempel være gulvvarme, lavtemperaturradiatorer, viftekonvektorer eller en kombinasjon av løsninger. Oppvarming av tappevann vil da vanligvis være en integrert del av oppvarmingssystemet.

Fordelene med en vannbåret oppvarmingsløsning er flere:

• Fleksibilitet ved valg av energikilde

• Muligheter for å kombinere bruk flere energikilder

• Romoppvarming og oppvarming av tappevann sees under ett.

• Muligheter for å velge en energieffektiv og miljøvennlig oppvarming

• God komfort, lave overflatetemperaturer

• Øker boligens tekniske verdi og følgelig markedsverdi

Vanlige alternativer ved vannbåret oppvarming er:

• Luft/vann varmepumpe

• Væske/vann varmepumpe (varmeuttak fra fjell, grunn, sjø eller innsjø)

• Vedkjel

• Pelletskjel

• Solfanger

Valg av solfanger vil ikke alene kunne dekke boligens varmebehov, men kan kombineres med andre energikilder som for eksempel varmepumper, vedkjel og pelletskjel.

I svært godt isolerte boliger som passivhus vil varmebehovet være lavt. Her vil solfanger være et godt alternativ for kombinasjon romoppvarming og tappevann. En anbefalt løsning kan her være vannbåren gulvvarme i bad og radiator i stue/kjøkken.

 

Spørsmål 2) Hvordan er lønnsomheten ved å benytte luft/luft varmepumpe?

Svar: En luft/luft varmepumpe henter ut energien fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og flytter varmen inn i huset i form av varm luft. Virkningsgrad på varmepumpen vil variere med utetemperaturen og lønnsomhet vil derfor ikke være lik i alle typer klima. Det er også forskjeller på virkningsgrader mellom typer og modeller.

En kontinuerlig utvikling har stadig gjort varmepumper mer effektive og mer stillegående. Pumpene leverer varme på lave utetemperaturer, men da med lavere virkningsgrad. Det vil alltid være behov for andre energikilder som tar toppbelastningen på kalde dager.

Lønnsomhet
Prisen på luftvarmepumper varierer ut fra modell og størrelse (effekt). Normalt må en regne med priser mellom 15.000 - 25.000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være 10–15 år.

Lønnsomheten i varmepumpeprosjekt avhenger mye av korrekt dimensjonering, utforming og drift. Årsvarmefaktor er i beregninger under satt til 2,4. NS 3031 opererer med noe lavere systemvirkningsgrad (2,22), men det er grunn til å anta at denne er noe konservativ.

- Eksempel med utgangspunkt i tabell under (Enova):

Pris varmepumpe: kr 20.000

Totalt energibehov: 25 000 kWh/år

Andel til oppvarming: 55% av totalt energibruk

Strømpris: 1 kr/kWh

Tilbakebetalingstid: pris/besparelse (20 000/4 800) = 4,2 år

Det er her ikke tatt hensyn til renteberegninger og vedlikeholdsutgifter. For å beregne lønnsomhet må dette tas med i regnestykket.

*I tabellen over dekker varmepumpen 60% av det totale varmebehovet (forutsetter åpen planløsning). Gjennomsnitt årsvarmefaktor er satt til 2,4. Strømpris 1 kr/kWh.

 

Spørsmål 3) Hvordan er lønnsomheten ved å benytte luft/vann varmepumpe?

Svar: En luft/vann varmepumpe henter energien fra ute- eller avtrekksluft og distribuerer den i boligen via vannbåren gulvvarme, radiatorer eller en kombinasjon av disse. Virkningsgrad på varmepumpen vil variere med utetemperaturen og lønnsomhet vil derfor ikke være lik i alle typer klima. Det er også forskjeller på virkningsgrader mellom typer og modeller.

Pumpene leverer varme på lave utetemperaturer, men da med lavere virkningsgrad. Det vil alltid være behov for andre energikilder som tar toppbelastningen på kalde dager.

Lønnsomhet
Prisen på varmepumper varierer ut fra hvor i landet en bor, modell og størrelse (effekt). Normalt må en regne med priser mellom 60.000 - 130.000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være rundt 15 år.

Lønnsomheten i varmepumpeprosjekt avhenger mye av korrekt dimensjonering, utforming og drift. Årsvarmefaktor er i beregninger under satt til 2,7. NS 3031 opererer med noe lavere systemvirkningsgrad.

- Eksempel med utgangspunkt i tabell under (Enova):

Pris varmepumpe: kr 80.000

Totalt energibehov: 30 000 kWh/år

Andel til oppvarming og varmt vann: 75% av totalt energiforbruk

Strømpris: 1 kr/kWh

Tilbakebetalingstid: pris/besparelse (80.000/10.600) = 7,5 år

Det er her ikke tatt hensyn til renteberegninger og vedlikeholdsutgifter. For å beregne lønnsomhet må dette tas med i regnestykket.

 

*I tabellen over dekker varmepumpen 75% av årsbehovet for varme og varmt vann. Gjennomsnitt årsvarmefaktor er satt til 2,7. Strømpris 1 kr/kWh

Enova har per i dag muligheter til å gi tilskudd til varmepumpeløsninger luft/vann. Støttebeløpet kan være inntil 20% av investering, men maks 10.000 kroner.

 

Spørsmål 4) Hvordan er lønnsomheten ved å benytte væske/vann varmepumpe?

Svar: En væske/vann varmepumpe henter ut energien fra grunn, fjell, sjø og innsjø og distribuerer den i boligen via vannbåren gulvvarme, radiatorer eller en kombinasjon av disse. Virkningsgrad på varmepumpen vil variere mellom typer og modeller. Bergvarme med brønnboring er mest benyttet for væske/vann-varmepumper i boliger.

Lønnsomhet
Prisen på varmepumper varierer ut fra hvor i landet en bor, modell og størrelse (effekt). Normalt må en regne med priser mellom 130.000 – 200.000 kroner, inkludert montering. Levetiden vil normalt være rundt 15 år og oppover.

Lønnsomheten i varmepumpeprosjekt avhenger mye av korrekt dimensjonering, utforming og drift. Årsvarmefaktor er i beregninger under satt til 3,3. NS 3031 opererer med noe lavere systemvirkningsgrad.

- Eksempel med utgangspunkt i tabell under (Enova):

Pris varmepumpe: kr 150.000

Totalt energibehov: 40 000 kWh/år

Andel til oppvarming og varmt vann: 85% av totalt energiforbruk

Strømpris: 1 kr/kWh

Tilbakebetalingstid: pris/besparelse (150.000/17.800) = 8,5 år

Det er her ikke tatt hensyn til renteberegninger og vedlikeholdsutgifter. For å beregne lønnsomhet må dette tas med i regnestykket.

*I tabellen over dekker varmepumpen 85% av årsbehovet for varme og varmt vann. Gjennomsnitt årsvarmefaktor er satt til 3,3. Strømpris 1 kr/kWh

Enova har per i dag muligheter til å gi tilskudd til varmepumpeløsninger væske/vann. Støttebeløpet kan være inntil 20% av investering, men maks 10.000 kroner.

 

Spørsmål 5) Hvordan er lønnsomheten ved å benytte solfanger til oppvarming?

Svar: Solfangere utnytter i likhet med solceller energien i solstråler og overfører denne til oppvarming av vann. I hovedsak benyttes plane solfangere og vakuumrør til boliger i Norge. Solfangerne varmer opp vann (direkte eller indirekte) til oppvarming av tappevann og/eller romoppvarming. En løsning for romoppvarming og tappevann kan dekke opp til 50% av det totale varmebehovet. Solfanger i kombinasjon med andre energieffektive oppvarmingskilder, som for eksempel varmepumpe, vil kunne gi lave energiutgifter og en svært miljøvennlig løsning.

Solfangere bør etableres på tak eller på sørvendt fasade og i gunstig vinkel i forhold til gjennomsnittlig solinnstråling.

Lønnsomhet
Prisen på installasjon av et komplett solfangeranlegg for tappevann vil ligge på ca. 30.000 kroner og oppover, avhengig av dimensjonering, utforming og drift. Besparelsen vil variere, men som en pekepinn viser Enovas tabeller under noen typiske tall for et kombinasjonsanlegg for tappevann og vannbåren romoppvarming med 25 m2 solfangerareal, og et tappevannsanlegg med 7 m2 solfangerareal. Investeringskostnadene er ikke tatt med i beregningene.

- Besparelse solfanger for oppvarming av tappevann:

Forutsetninger:

• 7 m2 solfanger mot syd.

• 45 grader helningsvinkel.

• Forbruk varmtvann 5.000 kWh/år.

• Strømpris 1 kr/kWh.

 

- Besparelse kombianlegg (romoppvarming og tappevann):

Forutsetninger:

• 25 m2 solfanger mot syd.

• 60 grader helningsvinkel.

• Forbruk varmtvann 6.000 kWh/år.

• Forbruk romoppvarming 10.500 kWh/år.

• Strømpris 1 kr/kWh.

 

Enova har per i dag muligheter til å gi tilskudd til solfangeranlegg. Støttebeløpet kan være inntil 20% av investering, men maks 10.000 kroner.

 

Spørsmål 6) Hvordan regulere oppvarmingen for et lavest mulig energiforbruk?

Svar: Et energieffektivt varmeanlegg er også avhengig av en god styring av oppvarmingen etter behov. Ved å optimalisere pådraget etter faktisk behov kan en redusere energiforbruket til oppvarming med ytterligere 10 – 20%.

Behovet for oppvarming er forskjellig fra rom til rom, og det er viktig å dele boligen i soner slik at ikke alle rom har samme romtemperatur. Det forutsettes da at en har isolerte skillevegger mellom varme og kalde soner og at dører mellom soner holdes lukket.

Med enkle systemer kan en senke temperaturen i hele eller deler av boligen. Temperaturen kan da senkes på natten og i perioder på dagen da ingen er hjemme. Disse systemene kan innstilles etter faktisk behov og omprogrammeres dersom du endrer bruksmønster.

Med mer avanserte systemer kan en i tillegg til å senke temperaturen, slå av/på og dimme lys, koble ut brannfarlig utstyr som TV, komfyr og kaffetrakter som ofte står i standby, overvåke og styre alarm, varsle vaktsentral, mm. Slike systemer kan styres fra en sentral enhet i huset, via Internett eller SMS.

Slike styringssystemer kan benyttes både for vannbåren oppvarming og direkte elektrisk oppvarming. Ved å integrere slike systemer i tidlig byggefase kan investeringskostnadene og monteringsarbeidet reduseres.

Lønnsomhet
Å dele opp boligen i temperatursoner ved hjelp av termostater kan normalt redusere energibehovet til oppvarming med 10 -15%. Automatikk og tidsstyring kan øke den totale besparelsen (av oppvarmingsbehovet) til 15 - 20%.

Enova har per i dag muligheter til å gi tilskudd til styringssystemer. Støttebeløpet kan være inntil 20% av investering, men maks 4.000 kroner.

På hjemmesidene til Enova finner en mer info om alternative oppvarmingskilder, brosjyrer, kjøpsveiledere og informasjon om aktuelle tilskuddsordninger til boliger. www.enova.no

Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.