Hvem lurer hvem?

Vi blir stadig mer forundret over det spillet vi ser mellom offentlige anbydere og private bemanningsselskaper. Noen synes å lure noen. Problemet er at noen kanskje lurer seg selv også. Det er ikke tvil om at mange kommuner har presset pris, og for å få kontrakter synes da noen selskaper å ha viklet seg inn i ordninger som opplagt synes å ligge langt unna det som er gjeldende tariffavtaler og gjeldende regelverk.

 

Vi ser her et nytt eksempel på liv og lære. Hver eneste dag kommer det nye avsløringer. Noen har opplagt vært utrolig kreative i sin forretningsdrift. Hvor man har lært seg alle triksene vet ikke vi, men det må opplagt være noen ledere som ikke har helt bakkekontakt – og som synes å ha en noe frynsede moral. Kortsiktig gevinst kan bli dyrt.

Det er overmåte viktig at man kommer til bunns i de sakene som nå er avdekket. For de aktuelle bedriftene er det som har skjedd helt drepende ut i fra omdømme og tillit. Men det er minst to parter i denne saken – og mange må stilles til ansvar.

Vi synes synd på de arbeidstakerne som rammes – og vi synes synd på de bedriftene som har prøvd å forholde seg til gjeldende lover, men som har tapt kontrakter.

Det vi her ser er en skamplett i vårt arbeidsliv som det må ryddes opp i – og det omgående.

Så langt synes de fleste sakene å ha omhandlet helse, ren hold og til dels skole. Det forundrer oss ikke om denne saken har et langt bredere omfang også i andre næringer.

Ellers bør man i offentlig sektor nå virkelig ta en gjennomgang. Det er mye tvilsom praksis - spesielt i mange helseinstitusjoner - ikke minst i forhold til arbeidstidsordninger og lønnsforhold.