Vi må bygge i høyden

Boligmangel er Oslos største utfordring. Stor-Oslo får trolig over en halv million nye innbyggere de neste 20 årene. 200 000 av disse kommer til Oslo by, men ingen vet hvor de skal bo. Det er ingen grunn til at Oslo skal ha høydeskrekk. Høyhus gir bolig til flere mennesker, er miljøriktig og sikrer at markagrensen og grøntområder bevares.

Baard Schumann

Administrerende direktør i Selvaag Bolig

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at befolkningen i Oslo-området har økt med nesten 30 prosent de siste 25 årene, og at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene har vært større enn for de 12 neste norske byene til sammen. I dag bor det 600 000 i Oslo, og innen 2030 ventes det en videre vekst til mellom 720 000- 860 000. En høy andel av disse vil være enpersonshusholdninger. Det kommer med andre ord til å bli trangt om plassen om det ikke bygges høyere på sentrale knutepunkter i byen. Uten høyhus vil både parker og markagrensen måtte vike. Regnestykket er enkelt: Bygger vi høyere, får vi plass til flere boliger på samme tomt.

Gjenspeiler boligbehovet
”What is the city but the people?” sa Willam Shakespeare. Det kan synes som om Oslo er tegnet for å holde mennesker fra hverandre. På 1950-tallet, da store deler av byen ble bygget, besto over halvparten av husholdningene av mor, far og mer enn to barn. Drømmen var et eget hus i utkanten av byen. Far drømte om å kjøre bil til jobb, mor var hjemme og ingen tenkte på global oppvarming. Samfunnet har forandret seg. I 1960 var det 2,7 personer per husholdning i Oslo, i 2010 var det 1,9. Trenden peker mot stadig mindre husholdninger. Ifølge Aftenposten er det nå over 183 000 som bor alene i Oslo, noe som i praksis betyr at over halvparten av husstandene i Oslo består av én person. Samtidig har Oslo kommune vedtatt at alle leiligheter som bygges innenfor Ring 3 må være større enn 40 kvadratmeter og halvparten må være over 80 kvadratmeter. Det er åpenbart at vi trenger store leiligheter sentralt slik at familier kan bo der, men vi trenger et mangfold som sikrer bolig også til de som bor alene. Med en gjennomsnittsinntekt vil det være helt umulig for enslige å kjøpe bolig sentralt i byen. Kun 31 prosent av boligene i Oslo og Akershus er ett- og toromsboliger som sannsynligvis vil passe disse menneskenes behov. Det er på tide at boligpolitikken i Oslo gjenspeiler at boligbehovet har forandret seg. Høyhus med mer varierte lelighetsstørrelser på sentrale steder, vil kunne bidra til å rette opp denne skjevheten.

Gir bedre tomteutnyttelse
I Oslos kommuneplan fra 2004 slås det fast at det er arealpotensial for om lag

90 000 boliger frem mot 2020 i store utbyggingsprosjekter, som fortetting i småhusområder, knutepunkter, lokkprosjekter og diverse mindre prosjekter. Med unntak av prosjektene i Fjordbyen, samt en rekke mindre utbygginger, har det skjedd lite siden planen ble vedtatt. Det har vært fullstendig mangel på langsiktig boligpolitikk i Oslo og det er virkelig på tide at noen tar tak i dette. Det begynner forhåpentligvis å skje noe nå. Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, uttalte nylig at kommunen planlegger for en vekst på rundt

10 000 personer årlig, og at de jobber på spreng med å regulere nok byggeklare tomter. I tillegg lover han fortgang i saksbehandlingen. Videre tror Fredriksen også på fortetting rundt trafikknutepunkt og omregulering av gamle industri- og næringsområder. Både parker og markagrensen skal bevares. Hvis dette følges opp, er det gode nyheter. Det vil likevel være en utfordring å finne nok tomter i sentralt Oslo i nærheten av trafikknutepunktene. Høyhus på de tomtene som faktisk er tilgjengelige vil bidra til bedre arealutnyttelse.

Fyller tomme parker
Politikernes planer må følges opp i praksis. Generelt er det alt for vanskelig å få tillatelse til å bygge på de stedene politikerne vil at vi skal bygge. Politikernes intensjon er god, men som boligbygger opplever vi det som umulig å følge opp fortettingspolitikken. Det er mulig at vi har vært litt passive og feige, men føringene har vært så tydelige at vi rett og slett ikke har turt å foreslå mer enn åtte etasjer. Det samme gjelder nordvendte boliger, høyere tomteutnyttelse eller riving av eksisterende bebyggelse. Vi vet at vi ville fått avslag og dette ville utsatt byggestart med minst to år. Det har vi verken tid eller råd til. Samtidig legges det opp til store friarealer i byen. Bare på Filipstad i Oslo vil det bli stilt krav om 50 mål park. Problemet er at det normalt ikke gis tillatelse til høyere utnyttelsesgrad på tomtene som ligger inntil denne. Hvem skal bruke alle disse parkene hvis det ikke bor mennesker i nærheten? Dersom byen skal utvikles i tråd med politikernes visjoner og befolkningens behov, må planleggingen være helhetlig og mulig å gjennomføre. Høyhus i byen vil sikre at det er nok mennesker til å bruke friarealene.

Miljøriktig
Høyhus er ikke den eneste løsningen på Oslos utfordringer, men komplisert geografi, dyre tomter og lav luftkvalitet taler for at det bør være en viktig del av helheten. Hvis det bygges høyere på de rette stedene og på den rette måten, vil dette bidra til å løse byens kommende boligmangel og samtidig gjøre Oslo til et enda bedre sted å bo. Flere studier viser at de tettest befolkede byene er også de mest klima- og miljøvennlige. Dette skyldes i korte trekk bedre energiutnyttelse mellom boenhetene, kortere avstander til kollektivtransport og arbeid og høyere tomteutnyttelse. Høyhus legger minst beslag på areal per innbygger, fører normalt til færre biler per innbygger og lavere utslipp av klimagasser per innbygger.

Det er flere områder i Oslo enn Bjørvika som kan egne seg godt for høyhus. Tre av dem er Ensjø, Løren og Nydalen. Alle stedene er trafikknutepunkter med egen T-banestasjon og høyere blokker her vil være til minimal sjenanse. På Løren har Selvaag 1700 boliger under bygging, men det kunne ha vært 2200 om vi hadde fått lov til å bygge høyere. Lørenutbyggeingen pågår fortsatt, og om vi får lov kan vi bygge blokker med 15 etasjer mot dagens maksgrense på åtte. Å tilpasse byens boliger til befolkningens behov er en vanskelig prosess. Det må bygges boliger der noe skjer og i nærheten av arbeidsplassene, det må fortettes både oppover og bortover, og det må satses tungt på kollektivtransport. Oslo fortjener en fremtid som en storby der det er godt å bo.