Norsk ulikhet på nivå med 30-åra

– Norges utvikling etter 1990 er historien om de superrikes triumf, sier Julie Lødrup i Manifest Analyse.

Den venstreorienterte tankesmien la mandag fram rapporten «Det nye Norge», som skal gi svar på hvordan det har gått med fordelingspolitikken etter 1990. Tirsdag inviterer Manifest til konferanse og debatt om den såkalte norske modellen, med flere enn 800 påmeldte til arrangementet på Sentrum scene i Oslo.

– En trussel

Manifest-rapporten konkluderer med at etterkrigstidens utjevning av forskjeller mellom de rikeste og folk flest er reversert. Siden 1990 har ulikheten økt så kraftig at vi nå er tilbake på nivået fra 1930-tallet, anføres det.

– Internasjonal forskning viser at store økonomiske ulikheter henger sammen med høyere narkotikamisbruk, mer kriminalitet og svakere sosial mobilitet, skriver Lødrup og Manifest-økonom Lars Gunnesdal i en kronikk som mandag sto på trykk i Dagbladet.

Duoen hevder dessuten at sterk rikdomskonsentrasjon skaper en ustabil økonomi og er udemokratisk og urettferdig. Av rapporten framgår det også at inntektsforskjellen mellom gjennomsnittet og de 1 prosent rikeste har økt mer i Norge enn i Storbritannia og USA. En annen beregning viser at mens de 0,01 prosent rikeste (377 personer i 2008) tjente 26 gjennomsnittsinntekter på 1980-tallet, tjente de 178 snittlønninger på 2000-tallet.

– Mens de 10 prosent rikeste i 1984 kontrollerte 49 prosent av all «brutto finansformue», altså bankinnskudd, aksjer etc., hadde de i 2008 kontroll over 70 prosent. Den brede middelklassens andel ble i samme periode halvert, heter det i rapporten.

Formuesskatt

Mens Manifest Analyse bruker egen rapport som et argument mot fjerning av formuesskatten, gjør Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner det stikk motsatte.

– Litt forenklet kan tallene til Manifest tyde på at formuesskatten er et større problem for den brede middelklassen enn for de aller rikeste, skriver Sanner bloggen sin.

– Problemet med formuesskatten er at den er en ekstra skatt på sparing og investering. Den stimulerer til forbruk og ikke til å sette pengene i arbeidsplasser. Derfor må den trappes ned og fjernes, mener Sanner, som også kommer med politiske stikk mot den rødgrønne regjeringen.

– På tross av politiske ambisjoner om å «ta de rike», har antall milliardærer doblet seg under rødgrønt styre, skriver Sanner, og legger til at veksten har vært sterkere enn under borgerlig styre. (©NTB)