EGE 2010

EGE 2010

Sted: Klemetsrud, Oslo

Byggherre: Oslo kommune, Energigjenvinningsetaten

Prosjekttype: Energi- og miljøprosesseringsanlegg

Entreprenør byggtekniske anlegg: Reinertsen (samarbeidsentreprise)

Tekniske underleverandør til Reinertsen: Elektro: Moelven Elektro - Ventilasjon: GK Norge - Rør: Mercur VVS Entreprenør

Prosjektkostnad: 2,6 milliarder kroner (inkl. anlegg på Haraldrud og Nes)

Prosjektledelse:
Faveo Prosjektledelse

Arkitekt:
Tegn3 AS

Rådgivere: NGI, Rambøll Danmark, Hjellnes Consult, Mepex, HiFab, OEC Consulting, HMS Spesialprosjekt

Underentreprenører og leverandører: Leverandør utsorteringsanlegg: Envac Norge - Leverandør ovn/kjele, gassrenseanlegg: AE & E - Turbin: Man Turbo - Avfalls- og slaggkraner: Kranwerke Forpleining, rigg: Albatross - Transport masser: Alf Johansen - Tak og fasader: Borg Byggmontering - Taktekking: NorTekk - Spunt: Seierstad Pelemaskiner - Stål- og prefabmontasje: T.T. Stålmontasje / Tore Hermansen - Boring: Brødrene Myhre - Vinduer og ytterdører: Bøckmann - Armering: Celsa Steel Service - Brakker og rigg: Cramo - Forskaling: Doka - Spennarmering: Dywidag Systems International - Murerarbeid: Fjeldheim og Knudsen - Avfallshåndtering: Franzefoss - Stillas: Frico - Gulvstøp: Hæhre Gulvstøp, Tiller Vimek - Branntetting og isolering: Kaefer Construction - Leie mobilkraner: Nordic Crane Group - Brakker: Malthus - Betong-saging og kjerneboring: Norpo / Tretten Betongsaging - Trapper og rekkverk: RosMek - Betong: Unicon - Tak, fasade, glass og aluminium: UPB - Mobilkrantjenester: Vest Kran - Sprenging: Vestfold Fjellboring - Elektro- og automasjonsleverandør for AE & E og GK Norge: Goodtech - Gulvbehandling: Radcon / Betongforsegling - Glideforskaling: Interform - Strømskinner: Scaelec

Oslo kommunes tøffe miljø- og energi-ambisjoner vekker oppsikt utover landegrensene. Et viktig redskap er Energigjenvinnings-etatens anlegg på Klemetsrud, Haraldrud og Nes på Romerike.

Avfall har gått fra å være et problem til å bli en ressurs. Fra å være nederst på rangstigen til å være en forutsetning for kretsløpet i en ambisiøs og moderne by. Prinsippet med innsamling og gjenvinning av avfall er ikke nytt. Men Oslo kommune har gjennom en målbevisst satsing både mål og midler klare på det som etter hvert skal favne, og gavne, samtlige innbyggere i hovedstaden.

En viktig målsetting er intet mindre enn å halvere de stasjonære Co2-utslippene innen 2030, en annen er å øke materialgjenvinningen med minst 50 prosent innen 2014. En tredje målsetting er å anvende biogass som drivstoff til busser og andre kjøretøy i Oslo.

Stor fortjeneste
Energigjenvinningsetaten i kommunen har som førsteprioritet å material- og energigjenvinne restavfallet fra husholdningene. Husholdningsavfall skal sorteres i anlegg med optisk sortering av blå og grønne poser for husholdnings- og matavfall. Det innsamlede matavfallet vil bli behandlet i egne anlegg som omgjør dette til biogass og biogjødsel. Utbyttet – fortjenesten – ved et operativt og fungerende kretsløpsbasert avfallsystem er økt materialgjenvinning, mer fjernvarme og el-energi og introduksjon av biogass og biogjødsel.

En av Oslo kommunes desidert største investeringer og et av Norges største landbaserte industriprosjekter, har vært prosjektert og bygget de fire siste årene og omfatter altså anlegg lokalisert tre steder. Et utsorteringsanlegg ble bygget på Haraldrud i 2008 – 2009. Et anlegg som skal produsere miljøvennlig biogass og biogjødsel skal bygges på Nes i Romerike og stå ferdig medio 2013.

På Klemetsrud skal de to gamle ovnslinjene kompletteres med en ny og større ovnslinje, som nå er under uttesting og som skal tas i bruk av løpet av våren. For å komplettere mottaket av avfallet ytterligere, er byggingen av et nytt utsorteringsanlegg allerede i gang. Det skal stå ferdig i løpet av 2012.

− Dette er et resultat av Oslo kommunes satsing på avfall, fjernvarme og energi. Det er ikke kapasitetsknapphet som betinger de nye anleggene, snarere en trygging av kapasiteten. Fornybar energi fra avfallsforbrenning representerer grunnlasten i Oslos fjernvarmesystem. Oslo vil i løpet av de nærmeste årene ha en dobling av fjernvarmekapasiteten, der Hafslund står for utbyggingen av fjernvarmenettet som skal knytte flere drabantbyer og boområder til det sentrale anlegget, sier oppdragsleder for prosjektet og teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten, Silja Bjerke Vestre.

Starter hjemme
Konseptet for kildesorteringen starter verken på Haraldrud eller Klemetsrud, men rundt om i de tusen hjem i byen. Mange har allerede begynt, men innen 2011 skal alle husholdninger ha kildesortert sitt avfall. Plastposer skal leveres ut; grønne for matavfall og blå for plast. Restavfallet i andre poser. I anleggene på Haraldrud og Klemetsrud skal de innsamlede posene leses optisk, sorteres og viderebehandles. Matavfallet fra de grønne posene skal behandles på det kommende biogassanlegget på Nes.

− Det er et stort løft å legge om et sorteringssystem hjemme hos den enkelte innbygger. Det er viktig for å få et optimalt resultat i sorteringsanlegget. Det jobbes kontinuerlig hos Energigjenvinningsetaten og Renovasjonsetaten for å implementere dette, slik at alle husstander skal kunne føle seg komfortable, påpeker prosjektleder for sorteringsanleggene i EGE 2010, Petter Thorbeck.

Organisering

Med en total investeringsramme på 2,6 milliarder kroner for anleggene på alle de tre lokaliseringene, ligger det i kortene at planlegging og prosjektering vil måtte avspeile seg i organiseringen av prosjektet. Prosjektorganisasjonen bærer navnet EGE 2010 og er selve verktøyet som benyttes for å oppfylle de politiske mål og føringer fra byens folkevalgte.

− Dette er et utfordrende prosjekt, men det hjelper godt med et kvalifisert og positivt team, sier prosjektdirektør for EGE 2010, Knut Heieren. Byggherreorganisasjonene er bemannet med et 30-talls innleide eksperter fra fire selskaper.

Ressurstilgang
Faveo Prosjektledelse har ansvaret for overordnet prosjektledelse med alle styrings- og støttefunksjoner. I tillegg har Faveo ansvar for all prosjektledelse av alt bygg- og infrastrukturarbeid. For å betjene disse oppgavene med de riktige ressursene har de i tillegg til eget personell hentet inn ressurser fra blant annet OEC Consulting, IndustriConsult, HiFab og HMS Spesialprosjekt.

Rambøll Danmark, i samarbeid med Rambøll Norge, har prosjektledelse for prosessteknikk og oppfølging av kontraktene for den nye ovnslinjen. Mepex har prosjektledelse for prosessteknikk og oppfølging av kontraktene innen utsorteringsanlegget. Hjellnes Consult har prosjektledelse for prosessteknikk og oppfølging av kontraktene innen biogassanlegget.

Prosjektorganisasjonen er en typisk matriseorganisasjon hvor alt det komplekse prosessutstyret settes sammen på en enhetlig måte og bygges inn i bygg prosjektert og tilpasset formålet i et krevende samspill. På Klemetsrud har det vært spesielt krevende å rive, bygge, montere og starte opp nye anlegg inntil et stort eksisterende anlegg som må være 100 prosent i drift hele tiden.

Leverandører
Prosessutstyret for utsorteringsanleggene prosjekteres, monteres og idriftsettes av Envac Norge. AE & E Inova, tidligere VonRoll Inova, fra Sveits prosjekterer, monterer og setter i drift ovn, kjele og gassrenseanlegget i ovnslinjen. Turbinleveransen er det MAN Turbo fra Tyskland som står for. Avfalls- og slaggkraner leveres av tyske Kranwerke. Hvem som skal levere biogassanlegget på Nes er ennå ikke bestemt.

Reinertsen tungt inne
Reinertsen ble i 2008 tildelt kontrakten for alle bygningsmessige arbeider, inklusiv tekniske fag som elektro, rør og VVS. Kontrakten baserer seg på et totalentreprisekonsept fra den første prosjektering i et tidlig stadium, via forprosjektet, og til å gjennomføre og bygge anleggene i totalentrepriser. Den overordnede avtalen er en rammeavtale og de underliggende kontraktene baserer seg på priskonseptet i den overordnede avtalen. De store arbeidene utføres etter målpriskontrakter med incentiver.

Mye jobb må det ha vært; samspillkontrakten til Reinertsen har en verdi på over 1,1 milliard kroner – den største på egne hender noensinne for selskapet, sett bort fra olje- og gassektoren. Med seg i samspillgruppen har Reinertsen tre tekniske entreprenører, Moelven Elektro på elektro, GK Norge på ventilasjon og Mercur på rørfag. Alle disse stiller igjen med sine tekniske rådgivere.

− Enkelt sagt: vi leverer alt det bygningsmessige rundt de forskjellige prosessene, sier Øystein Sandnes, prosjektleder for Reinertsen. Det innebærer en betong- og stålkonstruksjon rundt ovnslinjen, med alle tekniske og innvendige fag. En utvidelse av eksisterende avfallsbunker og mottakshall, en glidestøpt, ny skorstein på 80 meter. Montasjearbeid i forbindelse med en luftkjøler som henter ut overskuddsvarme i de periodene Hafslund ikke har behov for å levere varme til abonnentene, og en ombygging inne i en eksisterende del for å utvide en slaggbunker for restavfallet fra forbrenningen. Vi har nå satt i gang arbeidet med utsorteringsanlegget på Klemetsrud som skal stå ferdig i april/mai neste år. I tillegg har vi utført mye forberedende arbeid med omlegging av teknisk infrastruktur og ombygginger inne og ute, ramser Sandnes opp.

− Hele prosjektet har vært utfordret av samtidigheten. Det har vært en stor produksjon på et relativt lite område samtidig. Det eksisterende prosessanlegget gikk døgnkontinuerlig året rundt og kunne ikke stanses. Var det konflikter, var det prosjektet som måtte vike, sier Sandnes.

Ovnslinjen
En enorm betong- og stålkonstruksjon med en flate 30 x 100 meter huser den tredje forbrenningslinjen. Et imponerende format blir det når også høyden på 40 meter pluss 8 meter under bakken tas med. Med talløse dekker og gangbaner mellom og rundt avansert teknologiske prosesser.

Bygget er tegnet av Tegn3 AS og har en tydelig karakteristisk buet fasade med vertikale vindusfelt med oransjefargede glassfelter.

I en periode rådet Reinertsen grunnen og kunne utføre grunn- og betongarbeider alene. Da mye av installasjonene fra AE & E var på plass, ble arbeidet med å montere ytterskallet − stål, fagverksdragere og fasader – påbegynt. Stålsøylene, de fleste var 40 meter lange i ett stykke, ble heist på plass mellom eksisterende bygning og et prosessanlegg under montering.

Under eksisterende bygg
En av utallige utfordringer var i den store betongkonstruksjonen der man gikk under og inn i eksisterende bygningsmasse. Det ble tatt ut fjell like ved og under konstruksjonen som holdt bunkersen oppe. Kravene til sikkerhet og sikring av eksisterende bygningsmasse var strenge. Samtidig måtte man gå varsomt frem. Med anlegget i full drift døgnet rundt og med avfallskraner i sving, ville den minste setning kunne føre til stopp i fyringen av avfall. Da ville Energigjenvinningsetaten fått uoverstigelige problemer med å håndtere avfallet som hadde hopet seg opp.

− Vi måtte oppdatere tegningene stort sett hver dag, og fikk nye i forhold til sikringstiltak for å klare å gjennomføre det vi skulle. Men ting gikk veldig bra, uten noen hendelser rundt disse operasjonene, sier Sandnes.

− Jo, som jeg ser det, nå i ettertid, var det å rive i den eksisterende bygningsmassen for å bygge nytt, mens det gamle var i drift, den største utfordringen. Da hadde vi all tilgjengelig kompetanse i Norden for å finne gode løsninger. I tillegg var dette en teknisk forsyningssone som gikk over til to produksjonsenheter. Den måtte brytes, så det var mye planlegging og omlegging for at vi ikke skulle bryte driften. En viktig egenskap er at vi klarte å identifisere utfordringene underveis og få løst dem, sier ass. prosjektdirektør og prosjektleder bygg- og infrastruktur, Erik Madsen.

HMS – arbeid
Klemetsrud er en kompleks byggeplass med et stort potensial for skader og ulykker, samt tapt fortjeneste på den løpende driften av anlegget. − Perioder med mer enn 300 personer fra mange ulike land arbeidende på et begrenset område, samt krevende arbeider i høyden er store utfordringer for HMS-arbeidet. Det har vært arbeidet aktivt hele veien med å få entreprenørene opp på vårt ønskede nivå i HMS-arbeidet, sier Kirsten Skaare, HMS-leder i EGE 2010.

Prosjektet innførte HMS-ledelsesinspeksjon der den øverste ledelsen for de viktigste aktørene hver måned er på anlegget og blir presentert for den aktuelle sikkerhetssituasjonen og gjennomfører en inspeksjon av byggeplassen. Dette har skapt god fokus og riktig forankring av et systematisk HMS-arbeid.

Et system, kalt Mønsterarbeidsplass, ble implementert. Dette er en formell og daglig analyse av HMS -situasjonen innenfor gitte geografiske områder, resulterende i en svært visuell tilstandsvurdering. Dette gjør kommunikasjonen om HMS vesentlig bedre, mer forenklet og tydeligere, noe som igjen bidrar til å bedre standarden vesentlig.

Prosjektet har også arbeidet systematisk med å påse at ILO-konvensjonene 94 og 138 blir fulgt gjennom granskninger hos leverandørene og faktiske undersøkelser av boforhold og lønnsvilkår.

− Vi er jo glade for at det er et strengt regelverk i forhold til HMS. Men det er samtidig en utfordring å få egne ansatte, innleid personell, underentreprenører og leverandører til å etterleve det regime som gjelder på innsiden av porten. Det blir krevende å holde nivået oppe over tid og skape en forståelse for hver enkelt arbeider, forklarer Sandnes.

– Etter å ha levd etter dette regimet såpass lenge så åpner det i hvert fall øynene mine ganske kraftig. Da tenker jeg på hva vi tidvis holder på med i byggenæringen i mindre prosjekter hos andre byggherrer. Alle ville hatt behov for å stramme opp HMS-arbeidet sitt. Etter å ha sett hva som er gjort her, er min påstand at alle entreprenører har veldig mye å gå på i forhold til HMS. I tiden fremover tror jeg vi må fokusere enda hardere på hvilket HMS-regime en ønsker inn hos den enkelte entreprenør for å komme i posisjon og vinne nye jobber. Det er alltid et konkurransefortrinn at man kan levere et godt HMS-arbeid, påpeker Sandnes.

Nye løsninger?
− Vi har klare forutsetninger i dette prosjektet. Alt det vi anskaffer skal være proven technology. Det er viktig at det skal være utprøvd. Når det gjelder biogass har vi hatt bedre tid på oss og har kunnet vurdere flere elementer. Selve konseptet kan vi imidlertid ikke endre på, påpeker Bjerke Vestre.

Nærmiljø
Med betydelig bistand fra ekstern fagekspertise har det i forbindelse med planlegging av prosjektet vært utført en omfattende nærmiljøutredning. Trafikkanalyser, luktstudier, støyanalyser, risiko- og sårbarhetsanalyser, dialogen med naboer og et forprosjekt for luftbehandling. Det er gitt store, økte bevillinger for å bedre røykgassrensingen og avfallslogistikken, slik at uakseptable nærmiljøulemper unngås, i tråd med forurensingsmyndighetenes krav.

Sorteringsanlegget
En mottakshall må bygges fra grunnen av, men eksisterende bygningsmasse skal benyttes for selve sorteringsanlegget. Det bygges på eksisterende plate, men anlegget vi kreve større høyde, derfor må det et nytt overbygg til.

− Det kommende sorteringsanlegget på Klemetsrud bygges innenfor de eksisterende områdene. Det har derfor gitt oss visse utfordringer når det gjelder yttergrensene, plassen vi skal bygge på og kjøreveger på tomta. Til tross for dette har vi fått til et godt arrangement for det nye anlegget, sier Thorbeck.

Helt ny teknologi
Envac har levert 25 utsorteringsanlegg i Skandinavia, der Oslos er det største. Anlegget på Haraldrud er det første i denne pakken. Det neste, som så vidt er påbegynt, blir anlegget på Klemetsrud. Kontraktsverdien for Envac for begge anleggene er på ca. 180 millioner kroner. Prosessmessig er de to anleggene like og vil sammen kunne sortere 150.000 tonn avfall i året.

− For oss var denne kontrakten selvfølgelig viktig på mange måter. Vi var i gang med å utvikle en forbedret utgave av de digitale kameraene som skanner de innsamlede posene. Kravet på riktig utsorteringsgrad fra Energigjenvinningsetaten lå på 97 prosent. Det var tøffe krav. Men med denne kontrakten fikk vi fortgang i denne kamerautviklingen, og kunne akselerere og ferdigstille patentet. Dette anlegget er det første i verden der den teknologien er tatt i bruk, sier divisjonssjef Odd Aune i Optibag Norge, som er et heleid selskap av svenske Envac.

Skanner poser
Kameraene er lært opp til å forstå fargekoden til de forskjellige avfallsposene. De skanner ca. 70 bilder i sekundet og bestemmer seg om hvor den grønne eller den blå posen skal.

Interessen for og henvendelser om dette prosjektet har vært stor og fra mange, både til Oslo kommune, og til Envac direkte.

– Kanskje spesiell stor interesse fra Europa. Fra Spania, Tyskland og fra Paris som er i gang med et liknende konsept. Som vi kjenner til er det ingen andre byer som har gjort et slikt formidabelt løft som Oslo nå har gjort for miljøet og for Oslos innbyggere. Det koster penger. Men det er bare et bevis på at dersom det er politisk vilje, så er det også mulig å få det til, sier Aune.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter