Skolebarn og voksne med ras som hverdag

Peggy Irene bor i den vesle grenda Vike mellom Eikesdal og Eresfjord i Romsdal, med høye, bratte og rasfarlige fjell på alle kanter. Til tross for to tunneler og flere rasoverbygg, er veien fremdeles svært utsatt for ras, melder Nasjonal Rassikringsgruppe i en pressemelding.

Usikker hverdag
– Terrenget endrer seg, rasene flytter seg, og det kan rase hele året, enten snø, stein eller jord. I perioder vet vi aldri om vi kommer oss dit vi skal, om vi kommer oss hjem eller hvor lenge vi eventuelt må være forberedt på å være hjemmefra, sier trebarnsmoren.

Det kreves grundig planlegging å bo slik til, og enkelte har bilene sine stående i Eresfjord – i tilfelle veien blir stengt, og folk må fraktes fra Vike til Eresfjord med båt. Det finnes en beredskapsordning for skolebarna, om veien blir stengt mens de er på skolen, har de fadderfamilien de blir innkvartert hos. Men logistikken er ikke det verste.

– Det verste er tanken ”går det ras i dag, og i så fall, hvordan går det dersom noen blir truffet?”. Det er mye usikkerhet med å bo her, men vi vil jo gjerne bli boende, forteller Peggy Irene.

Til raskonferanse
Sammen med Lise Hareland Frisvoll frå Eresfjord, skal Peggy Irene delta på den nasjonale rassikringskonferansen som blir arrangert i Oslo tirsdag 8. februar. Der skal de to kvinnene fortelle hvordan hverdagen med konstant rasfare arter seg, med særlig fokus på ordningen med fadderfamilier.

Alle de tre barna til Peggy Irene hadde fadderfamilier da de gikk både barneskole i Eikesdal og ungdomsskole i Eresfjord. En vinter bodde sønnen hjemmefra til sammen 30 dager fra slutten av januar og ut vinteren, og moren forteller at fadderfamilien hadde alt å si for tryggheten.

– Hvis vi ikke hadde hatt fadderfamiliene, måtte vi ha holdt barna hjemme mer eller mindre hele vinteren. Vi kunne ikke sendt dem på skolen, om vi ikke hadde hatt en plan for hva vi skulle gjort om de ikke kom seg hjem. Denne ordningen gjør at både barna og vi foreldre kjenner oss trygge, seier hun.

Skoleunger med fadderfamilier
Familien til Lise Hareland Frisvoll har vært fadderfamilie for to søsken på ungdomsskolen og hadde alltid ekstra senger stående klare. På kort varsel kunne familien få to nye medlemmer.

– Det kunne være tøft for barna å være borte fra foreldrene og de trygge rammene i hjemmet. Hjemlengselen kom plutselig, men da ringte vi hjem og ordnet opp i det der og da. Man knytter bånd for livet når man har hatt to ekstra barn i huset, slår hun fast.

I dag omfatter fadderordningen 5-6 barn, og det er kommunen som inngår avtaler med familier om å ta imot disse mot en viss godtgjørelse. Rektoren ved Indre Nesset barne- og ungdomsskule, som inkluderer skolene i både Eikesdal og Eresfjord, organiserer ordningen.

Trenger to milliarder i åretT
Nasjonal rassikringskonferanse setter rassikring på dagsorden, og tidspunktet for konferansen – 8. februar – kunne knapt vært bedre, etter en vinter preget av mange skred og stengte veier. Arrangør av konferansen er Nasjonal rassikringsgruppe, og leder Åshild Kjelsnes forteller at målet med konferansen er å sette fokus på hvor viktig dette er.

– Nasjonal rassikringsgruppe har som mål at alle offentlige veier skal være sikret mot ras innen 2030, og til dette trenger vi to milliarder kroner i året. Dette er veldig viktig for næringslivet, og fremfor alt er det viktig for å gi mennesker i store deler av landet vårt den tryggheten de har krav på som trafikanter på et offentlig veinett, sier Kjelsnes.

Lever i vakuum
Peggy Irene Brandt Vike vet akkurat hvor viktig det er med rassikring, og hvordan dette påvirker hverdagen. En gang dro hun på et møte en onsdag og kom seg ikke hjem før fredag kveld. De tre barna, som da var mellom 7 og 15 år, var hjemme alene.

– Det er en fryktelig usikkerhet, og det er håpløst å planlegge når man ikke vet om veien er der eller ikke. Og når veien er stengt, lever vi i et slags vakuum der vi bare venter på at veien skal åpne, og vi kan komme oss ut eller hjem, sier hun.