Damrehabilitering etter våtromsnormen

Store sprekker i tetningsplaten i Midtbotnvatn dam i Hordaland gjorde at dammen lakk som en sil. Sprekkene i platen har til tross for iherdige reparasjonsforsøk gjennom årene ført til stadig økende lekkasjer, skriver NVE på sine hjemmesider.

Nå skal en 2,5 mm tykk membran i plast tette dammen en gang for alle. Det er første gang en dam rehabiliteres på denne måten i Norge. På det meste rant 450 liter vann i sekundet gjennom dammen som er eid av Sunnhordland Kraftlag (SKL). Tetningen på dammen er en 20 cm tykk betongplate på vannsiden. Men store sprekker i platen førte til at dammen var alt annet enn tett. Midtbotnvatn dam er 50 år gammel, er 300 meter lang og 50 meter høy. Dammen er en steinfyllingsdam som demmer opp vann i Blåfalli. Tidlig i år bestemte SKL seg for å tette dammen for godt og hadde da tre alternativer: støpe ny betongplate på vannsiden, legge morene/stein utenpå den gamle betongplata eller legge en tett membran utenpå den gamle betongplata. PVC-plast Membran, eller geomembran som det også kalles, har vært brukt som tetning på dammer i over 30 år, blant annet på dammer i Alpene. Membranen er en 2,5 mm tykk PVC-duk med en like tykk filtliknende fiberduk på baksiden. Duken legges på vannsiden av dammen. Denne teknikken har vist seg å være robust og slitesterk overfor vær og vind. Og med den bakgrunnen var det endelig duket for å være innovativ i Norge; dette er første gang en norsk dam er rehabilitert på denne måten. Tidsbruk og pris avgjørende Siden dammen ellers var sikker og i god stand, ble bruk av geomembran valgt ut fra pris og kort byggeperiode det vil si nødvendig tid vannstanden i magasinet måtte holdes helt nede. Legging av membran krever to måneder mot fire måneder ved ny betongplate. Skulle man legge ny morenetetning ville det kreve hele to sommersesongers anleggsperiode. I midten av juni i ble siste hånd lagt på verket og dam Midtbotnvatn var ferdig rehabilitert, så å si i henhold til våtromsnormen; vanntette flater og fall til sluk. Tetningsmembraner legges vanligvis over hele damsiden. Det ble ikke gjort her fordi øverste del av dammen tilhører et senere byggetrinn der betongplata ennå er i god stand og tett.