Rekordbot for bygging i strandsonen

Høyesterett forkastet 10. januar en anke over straffeutmålingen i en sak som gjaldt sprengning av 75 prosent mer fast fjell i strandsonen enn byggetillatelsen ga adgang til. Dette medførte en bot på 500 000 kroner, den høyeste boten ilagt etter plan- og bygningsloven av 1985.

I tillegg til sprengning av betydelig mer fast fjell enn godkjent av bygningsmyndigheten, var det i saken også utført flere andre tiltak i strid med regelverket. Dette skriver BE på sine nettsider.

Det var oppført en ca 40 meter lang natursteinsmur med en makismal høyde på 2,80 meter, hvor 22 meter av muren var anlagt på naboeiendommen regulert til landbruksområde. Det var også oppført en støttemur på ca 17 meter med maksimal høyde 2,30 meter. Videre var hytta oppført ca 20 kvm større enn den omsøkte og godkjente hytta. Alle forholdene ble tillagt vekt ved straffeutmålingen selv om kommunen i ettertid hadde gitt dispensasjon for tiltakene som var søknadspliktige etter § 93 første ledd bokstav a).

"Manglende respekt"
Høyesterett uttalte at forholdene samlet sett ga et helhetsinntrykk av at tiltakshaver, som var en profesjonell aktør i byggebransjen, ”i denne saken har utvist en nærmest total mangel på respekt for plan- og bygningslovgivningen”.

I forbindelse med straffeutmålingen la Høyesterett til grunn at vedkommende hadde opptrådt ”forsettlig og planmessig” basert på at vedkommende i søknaden beskrev ”hvordan han tok sikte på å skåne terrenget, samtidig som han i neste omgang gav entreprenøren i oppdrag å foreta en utsprengning hvor han gjorde det stikk motsatte av hva han hadde forespeilet kommunen”. Tilsvarende var det skjerpende at naturinngrepet er uopprettelig.

Høyesterett uttalte at ”I saker om miljøkriminalitet må det av allmennpreventive grunner reageres strengt”. Ved å opptre i strid med en forsvarlig forvaltning av naturen og gjeldende reguleringslovgivning, vil ”grunneierne kunne oppnå en betydelig gevinst”.

Det ble også uttalt av Høyesterett at ”For å unngå at boten bare blir en mindre post i byggeregnskapet bør botens størrelse primært avpasses etter overtredelsens omfang og hvor store beløp som er investert i det ulovlige tiltaket, mens den domfeltes økonomi må komme mer i bakgrunnen”. I denne saken var det investert 6 – 7 millioner kroner, noe som talte for et høyt bøtenivå.

Høyere bøtenivå
Høyesterett har ikke behandlet bøtenivået ved ulovlig bygging siden 1983. Utviklingen innenfor miljølovgivningen ble derfor i stor grad tillagt vekt. Høyesterett mente videre at tidligere underrettspraksis ikke hadde samme alvorlighetsgrad som den foreliggende sak og stilte seg således fritt fra tidligere praksis og satte en bot den mente var passende. Høyesterett anså, som Lagmannsretten, en bot på 500 000 kr som passende og anken ble derfor forkastet. Dette er den høyeste boten som er ilagt etter den gamle plan- og bygningsloven.

Etter ny plan- og bygningslov av 2008 kan i fremtiden også fengselsstraff ilegges ved brudd på plan- og bygningsloven.