Bilia Gjøvik

Miljøbygg har på kort tid overlevert sitt andre bilanlegg på Gjøvik, denne gangen er det Bilia som er leietaker.

 − Dette er en ny verden, og vel så det. Vi holdt tidligere til mer sentralt i byen, men hadde liten plass i for lite hensiktsmessige lokaler. Nå har vi stor salgshall og et helt skreddersydd verksted tilpasset oss, fastslår Bilias plassjef Roger Østlien.

Det nye anlegget til Bilia ligger i Hunndalen, i et område kalt Damstedet. Bak byggeherrenavnet Damstedet Næringsutvikling II AS finner vi Topp Eiendom AS. Foranledningen, de innledende fasene, til dette anlegget er litt uvanlige og et eksempel på at veien fra tanke til ferdig prosjekt kan være kort.

− Vi ble kontaktet av Topp Eiendom i desember 2009. Det var en sondering fra deres side, både om vår erfaring med å bygge bilanlegg og kostnadene knyttet til det. Vi var jo i gang med anlegget til Bertel O. Steen i nærheten, men Topp Eiendom og «den spesielle leietakeren» ønsket et enklere anlegg uten lastebilverksted. Prisen var det jo umulig å svare på siden vi ikke visste hvordan bygget skulle se ut, forteller prosjektleder Tor Pedersen i Miljøbygg.

Den innledende «prosjekteringen» startet med det Pedersen refererer til som skriblerier på en serviett. Så ille var det ikke, men heller ikke noe mer enn et A4-ark med noen grove skisser. Det blir snakk om en makspris – i kombinasjon med en kravspesifikasjon – som et beslutningsgrunnlag for utbygger og leietaker.

Gjennom januar 2010 jobbet vi videre med å innhente pristilbud der dette var mulig, samt å kvalitetssikre budsjettet utover de erfaringspriser som lå til grunn – fremdeles uten tegninger.

Etter at utbygger og leietaker ble enige om vilkårene seg imellom, ble det gitt klarsignal for å gå videre. Det var nå et samspill mellom byggherre, leietaker og Miljøbygg. Anlegget ble prosjektert og tegnet i rekordfart, detaljkalkyler tok form og det ble etablert et byggebudsjett med en maksimalpris som alle tre parter kunne forholde seg til. Partene var også enige om å formalisere en åpen bok kontrakt, samt dele bonus / malus.

Indrefileten i Damstedet
− I en forhåndskonferanse, kort tid før søknad om rammetillatelse, hadde imidlertid kommunen innvendinger til hvordan bygget skulle se ut. De hadde større forventninger enn en «kasse», siden de mente denne tomta var indrefileten i Damstedet. Bygget ble nå i ennå større rekordfart omprosjektert og det ble tryllet fram buede glasshjørner, sprang i fasaden og en takbrem. Vi gjorde disse grepene samt noe omkring fargesetting av bygget for å imøtekomme kommunens ønsker, sier arkitekt og prosjektansvarlig hos Oppland Bygg Consult (OBC), Henning Roland. OBC har også hatt RIB- og RIBR-funksjon, mens Armec, som har levert stålbæringen, har vært prosjekterende for dette.

− Selve bygget er nokså tradisjonelt utført med punktfundamentering på god byggegrunn, gulv på grunn og bæring i stål. Mellom den lavere delen i salgshallen og den høyere i verksteddelen, er det plassert en seksjoneringsvegg i betong, dette av branntekniske hensyn. Bilia har i tillegg til gassoppvarming, også investert i en varmepumpe. Det sier litt om en langsiktig tenking fra deres side, og det er første gang vi i Miljøbygg har montert dette i et privat prosjekt, påpeker Pedersen.

Det var få rigide krav om å følge detaljerte designmanualer fra Bilia, bortsett fra at en vegg i salgshallen skulle ha Bilias oransje identitetsfarge. Den samme fargen skulle også gå igjen i inngangspartiet. En annen ting som var et must var kravet om en spesiell type parkett, en flistype og hvit himling i taket på salgshallen.

Det enkleste er ofte det beste, i tillegg til at det ser ryddig og rent ut. – En stor utfordring lå i å sette seg inn i hvordan et slikt anlegg skulle fungere, med en effektiv logistikk. Der hadde Bilia stor erfaring og tenkte sammen med oss, sier Roland, som hadde ansvaret for å omsette «serviettskissene» til anvendbare tegninger.

Bruktbilavdelingen, som nå er ute under tak, er klargjort for å kunne gjøres om til varmdel. Bæresystemet er på plass, det er bare å stable veggelementer på dersom situasjonen skulle kreve det.

− Vi har lagt ned store ressurser for at dette skulle bli et prosjekt for oss. I et tøft marked representerer dette prosjektet en nøktern, men trygg jobb. Vi får betalt for det vi gjør i form av verifisert selvkost pluss et lite forretningsmessig påslag. Det har vært en litt uvanlig prosess for oss å komme så tidlig inn i prosjektet, men veldig interessant og lærerikt. Et komplett næringsbygg på 1.900 kvm er nå tatt i bruk bare ett år etter at de første tanker om et prosjekt var født, sier Pedersen.

 Tekst og foto: Trond Joelson