Spørsmål og svar fra Enova - januar 2011

Spørsmål 1) Vi skal bygge en hytte på 100 kvm uten innlagt vann og strøm. Eneste energikilder vil være solcellepanel og vedovn. Må vi uansett bygge med isolasjonskrav etter minstekravene i teknisk forskrift?

Svar: Ja, minstekravene gjelder for alle bygninger som vil bli varmet opp, og uansett hvilken løsning for energiforsyning som er valgt. Dette er viktig for å sikre en energieffektiv bygningsmasse med lang levetid. Forsyningsløsningene kan endres over tid.

Forskrift om tekniske krav til byggverk - Byggteknisk forskrift - kan lastes ned her:

www.be.no – byggeregler – Byggteknisk forskrift, TEK10.

Energikravene med minstekrav er beskrevet i kapittel 14.

Fritidsboliger mellom 50 kvm og 150 kvm oppvarmet BRA reguleres kun gjennom minstekravene i § 14-5 første og annet ledd, samt § 14-6 (bygninger med laftede yttervegger).

Den tekniske forskriften, TEK10, trådde i kraft fra 1. juli 2010. I ett år kan man velge å følge TEK10 eller den gamle forskriften, TEK07. Generelt anbefaler Enova å gjøre bygninger bedre enn forskriftenes minimumsnivå.

Spørsmål 2) Vi skal oppføre ett næringsbygg der innetemperaturen vil være lavere enn 21°C. Må vi uansett benytte 21°C innetemperatur i beregninger for å tilfredsstille kravene til energibruk i nye forskrifter?

Svar: Grunnen til at innetemperatur låses på 21°C ved energiberegninger er ønsket om en god isolasjonsstandard i alle nye bygg, uavhengig av hvilken innetemperatur bygningen er prosjektert for. Dette gir redusert oppvarmingsbehov og i tillegg økt fleksibilitet for eventuelle bruksendringer på et senere tidspunkt.

Det er vanskelig å kontrollere hvilken innetemperatur en bygning oppvarmes til. Det vil derfor være uheldig å differensiere minstekrav og rammekrav ut fra en planlagt innetemperatur.

Dersom bygget skal ha en innetemperatur som gjennomgående er under 15°C kreves ikke full isolasjonsstandard. Men bygget skal innrettes slik at varmetapet ved aktuell innetemperatur ikke blir større enn det som tillates i en fullt oppvarmet bygning. Dette kan gjelde for eksempel lagerbygg, idrettsbygninger, etc.

Selv om deler av bygget er planlagt uten oppvarming, anbefales det å følge minstekravene i teknisk forskrift. Dette fordi arealet senere kan gjøres om til oppvarmet del.

Spørsmål 3) Vi skal gjøre energiberegninger for en ny enebolig. Hvordan håndteres arealer uten oppvarming som boder og uinnredet kjeller, når vi skal kontrollere at rammekravet overholdes?

Svar: Definisjonen på oppvarmet BRA i teknisk forskrift er: Den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem og som er omsluttet av bygningens klimaskjerm.

I veiledningen til forskrifter er dette utdypet: Oppvarmet del av BRA er den delen av BRA som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft, og eventuelt kjøling fra bygningens kjølesystem. Oppvarmet del av BRA er omsluttet av bygningens klimaskjerm.

For uoppvarmede arealer som senere kan gjøres om til en oppvarmet del av bygningen (uinnredet loft, uoppvarmet kjeller, o.l.), bør konstruksjoner mot det fri isoleres iht. minstekravene i § 14-5 første og annet ledd.

Dersom rommet tas med som oppvarmet del av BRA skal rommet regnes å ha samme temperatur som tilliggende oppvarmede rom; dvs. 21°C.

Dersom arealet i uoppvarmede eller delvis oppvarmede arealer ikke tas med i oppvarmet del av BRA, kan rommets varmemotstand tas med i beregningen av varmetapet for konstruksjonene som grenser mot rommet. Varmetapet beregnes da i henhold til beregningsregelen i NS 3031 - 6.1.1.1.2

Spørsmål 4) Hva er grunnen til at rammekravet i nye forskrifter - TEK10 - er satt etter beregnet netto energibehov og ikke etter tilført energi (faktisk energibruk) til bygget?

Svar: Dette er et resultat av at det vurderes som viktig å skille tydelig mellom energibehov og energiforsyning. Kravet til varige og robuste kvaliteter på bygningskropp og klimaskjerm skal ikke kunne byttes med installasjonstekniske kvaliteter med kort levetid.

En varmepumpeløsning (god virkningsgrad) vil for eksempel kunne dekke en stor del av energibehovet til romoppvarming og tappevann, og dermed redusere behovet for tilført energi. Dersom rammekravet var basert på levert energi ville det da kunne oppfylles, selv med relativt dårlig isolasjonsstandard og mye glass i fasaden.

Energikrav basert på netto energibehov medfører ikke at fokus på energiforsyning og energieffektive løsninger er nedprioritert, tvert om. I tillegg til skjerpede krav til bygningskropp har forskriften også klare og skjerpede krav til energiforsyning og bruk av fornybare energikilder.

En bygning under 500 kvm oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel. For bygg over 500 kvm oppvarmet BRA er kravet 60 prosent.

Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet til fornybar energi kan være varmepumpe, solfanger, nærvarme, fjernvarme, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, etc.

Spørsmål 5) Vi skal bygge nytt hus og har valgt en varmeløsning med vannbåren varme og væske/vann varmepumpe som eneste varmebærer. Vil dette tilfredsstille kravet til energiforsyning etter TEK10?

Svar: Kravet til energiforsyning i en bolig (under 500 kvm oppvarmet BRA) etter TEK10, er at bygget skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel hos sluttbruker. Netto varmebehov omfatter i denne sammenheng romoppvarming og tappevann.

Direktevirkende elektrisitet omfatter her varmeutstyr som panelovner, elektriske

varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere, o.l.

Elektrisitet tilført ett varmepumpesystem omfattes ikke av begrepet direktevirkende elektrisitet og en væske/vann varmepumpe vil derfor kunne tilfredsstille kravet uten at det er installert andre energibærere.

Selv om kravet til energiforsyning er oppfylt er det viktig at varmesystemet er dimensjonert for å takle de kaldeste dagene i året. Ett varmepumpeanlegg bør prosjekteres og dimensjoneres for en best mulig årsvirkningsgrad, og da vil det være behov for en spisslast (reservelast) som tar toppene på kalde dager.

Tidligere krav og hensynet til beredskap ved strømutfall er tonet ned i nye forskrifter, og det er derfor ikke et absolutt krav til skorstein i nye boliger.

Mange velger uansett å bygge med skorstein da dette gir muligheter for å installere andre varmepunkt som for eksempel vedovn eller pelletsovn. En vedovn vil være en god kombinasjon med en varmepumpeløsning og gir i tillegg en ekstra sikkerhet ved eventuelle strømutfall.

Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.