Dobbelt så mange naturkatastrofer

Norges Røde Kors mener det blir nødvendig å prioritere gjenoppbygning og forebygging mer.

Naturkatastrofer tar mange flere liv når de inntreffer i fattige land, slik som jordskjelvet i Haiti og flommen i Pakistan, og interne kriger har en tendens til å vare mye lenger enn kriger mellom land.

– I Somalia for eksempel har vi nå vært i over ti år. Vi ser nå at vi må satse mer på gjenoppbygning og forebygging, enn tidligere, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende, til NTB.

Han er opptatt av tendensen til at det blir flere og kraftigere naturkatastrofer enn tidligere. 2010 var det verste siden 1966 i antall døde.

260.000 mennesker mistet livet i naturkatastrofer i år, mens tallet var 15.000 året før. Riktignok var de fleste – 230.000 – bare i Haiti, men likevel er det en klar økning. I Russland døde 15.000 mennesker under hetebølgen i sommer

– Klimaendringene er en viktig årsak, som blant annet ligger bak den alvorlige tørken som har rammet Sahel-beltet i Afrika og som fører til at orkaner og tyfoner blir villere enn før, sier han.

Verst for de fattigste

– Men katastrofer rammer også mye hardere der det er fattigdom. I Chile omkom 800 mennesker i et jordskjelv som var mye kraftigere enn skjelvet i Haiti der husene raste sammen som korthus og hundretusener døde, sier Brende.

– Årsaken er at så lite er forberedt. Husene er ikke bygd for å motstå jordskjelv, og det mangler beredskap som brannvesen og ambulanser, sier han. I tillegg kom heller ikke hjelpearbeidet i gang i tide verken i Haiti eller i Pakistan fordi det lokale politiske systemet ikke taklet krisen.

Brende peker også på at menneskeskapte katastrofer har en tendens til å vare mye lenger enn tidligere, slik som i de interne krigene i Sudan, Somalia og Kongo, som gjør at Røde Kors må være på plass i mange år.

Satse på forebygging

– Alt dette gjør at vi nå må prioritere forebygging mye sterkere enn før, sier han og ramser opp tiltak som oppbygging av lagre med telt, tepper og medisinsk utstyr på steder som er utsatt, og rekruttering av lokale frivillige.

– I Indonesia, der det er alvorlige naturkatastrofer i form av jordskjelv og vulkanutbrudd hvert år, har vi bygd opp tre regionale nødhjelpslagre, som blant annet ble brukt etter tsunamien som rammet øya Mentawai i høst, sier han.

– Forebygging betyr også gjenoppbygning av hus, veier, avløp som er sterke nok til å tåle jordras, oversvømmelser og jordskjelv, sier han.

Brende framholder også nødvendigheten av å reagere raskt lokalt. På Cuba har han sett hvordan myndighetene har bygd opp beredskap for å evakuere én million mennesker i løpet av 24 timer når en orkan er i anmarsj.

Lovgiving hindrer

Norges Røde Kors vil nå også ta tak i manglende katastrofelovgivning som hindrer at hjelp kommer fram mange steder.

– Vi får hjelp av jusstudentene til å arbeide med lovendringer i forskjellige land som gjør det mulig å oppheve regler om toll, avgifter, visum og lignende når en nødtilstand inntreffer, sier han.

Et grelt eksempel på dette var etter jordskjelvet i Haiti, da Norges Røde Kors' fly med nødhjelp måtte lande i nabolandets hovedstad Santo Domingo, og utstyret måtte fraktes med lastebil. Det forsinket hjelpen med flere dager.