Les Byggeindustrien digitalt
Det er en analyse som er foretatt av handelshøyskolen i Bodø og rådgiverselskapet Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS som viser at et miljøproblem for oljeselskapene kan bli en ressurs for Statens vegvesen.
Den økonomiske risikoen er imidlertid betydelig sammenlignet med konvensjonell brobygging, fastslås i analysen er gjengitt i tidsskriftet Samferdsel.
I følge Samferdsel har det versert planer om å benytte et stålunderstell fra Veslefrikk-feltet i Nordsjøen som fundament for en bro på fylkesvei 834 over Mistfjorden i Nord-Norge.
Understellet det er snakk om, er en såkalt 4-bens jacket som står på 175 meters vanndyp med en stålvekt på om lag 10.000 tonn. Den antas å være i bra stand og vil etter planen bli ledig etter 2020. På grunn av størrelsen og vekten vil det være hensiktsmessig å seksjonere den under fjerning.
Det er ingenting i avfallsregelverket som hindrer gjenbruk av miljøsanert stålunderstell. Og dersom det kan dokumenteres at flytteprosessen ikke innebærer noen akutt fare for forurensning, er det ingen lovmessige hindringer som burde skape problemer knyttet til transporten av jacketen til Mistfjorden.
I norsk og europeisk avfallslovgivning og avfallspolitikk er ombruk beste anvendelsen foran materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering. Det betyr at gjenbruk til brofundament er bedre miljøpolitikk enn omsmelting av stålet.
Det fremgår av analysen at ved å benytte livsløpsanalyse, såkalt LCA, er det synliggjort at material- og energibruk ved ombruk av jacketen er lavere enn tilsvarende ressursbruk ved å bygge en konvensjonell brokonstruksjon for skråstag- eller hengebro.
Totale kostnader for en ”plattformbro” over Mistfjorden er kalkulert til omlag 800 millioner kroner. Her utgjør klargjøring og tilpasning 50 millioner, mens frakt og installasjon beløper seg til om lag 150 millioner. Totale kostnader for en nybygd hengebro/skråstagbro er på henholdsvis 900 og 850 millioner kroner.
Selv om bygging av en slik ”plattformbro” er teknisk, miljømessig og lovmessig mulig, ligger det i følge analysen en betydelig økonomisk risiko i prosjektet særlig knyttet til flyttekostnadene. Her er det snakk om fartøyer knyttet til et markedssegment hvor oppdragene står i kø. Det betyr at bare fraktkostnadene kan komme til overstige 130 millioner. Den gode nyheten er at det visstnok er nye løfteskip på vei inn i markedet som operer med langt større hastighet enn dagens skip.