En varm julehilsen fra Cape Town

For oss blir det en annerledes jul i fremmed land, men vi besøker gode familievenner og på julaften blir vi mange samlet. Da går det nok noen ekstra tanker hjem til Norge.

I Sør-Afrika er sommeren virkelig blitt varm. Men for oss nordboere er det alltid et skyggefullt sted man kan sette seg ned og filosofere litt. Her er noen betraktninger.

Enormt kontinent
Jeg har reist mye rundt om i Afrika, og det som har slått meg er at man ikke får mer ut av dette store kontinentet. Her er mulighetene enorme. Det oppdaget også Jan van Riebecks som kom i land på Cape som første europeer i 1652. De første hugenottene som fra 1688 måtte flykte fra religionsforfølgelsene i Frankrike, kom i land på Kapp Det Gode Håp. Senere bosatte de seg i området hvor Cape Town nå ligger. De hadde med seg sine vinstokker hjemmefra – og det tok ikke lang tid før de hadde bygget opp sine første vingårder. Ja, det kom etter hvert mange bærekraftige samfunn rundt om i hele Sør-Afrika som i sør har et helt ideelt klima for vindyrking. Noen av de beste vinene i verden kommer fra The Cape Winelands der man har steder som Constantia, Paarl, Bochendal, Franschoek (i det lille tettstedet i denne dalen er det 200 vingårder og restauranter) og Stellenbosch for å nevne noen.

Senere kom det både hollendere, engelskmenn og andre europeere i hopetall – og de bygde opp en stor virksomhet både ved å anlegge store landbrukseiendommer, de drev med gruvedrift, handel, handverk og industri. Ja, noen nordmenn som også kom til det forjettede land, drev det stort i skogsdrift og sagbruksvirksomhet. Indere kom også i hopetall til det sørlige Afrika.

Det er ikke tvil om at europerne bygde opp landet, men det er ikke alt de gjorde som i dag blir sett på som stuerent. Apartheid-politikken står som en skamplett på feilslått politikk. Mange har fått lide.

Nå er Sør-Afrika kvitt apartheid og det sorte flertallet har overtatt styre og stell. Men som ellers i Afrika er det fortsatt store utfordringer med korrupsjon og vanstyre. Forskjellene mellom fattig og rik har vel aldri vært større. Sør-Afrika er vel ett av de landene som er kommet lengst, men også de har langt igjen.

Norge med mislykket u-landspolitikk?
Norge har vært ett av de landene i verden som opp gjennom årene har gitt mest u-landsstøtte til Afrika (vi snakker om mange milliarder kroner). I Norge har man hatt en naiv tro om at det beste er å gi pengegaver med få eller ingen forpliktelser til de som til en hver tid har hatt makten i de ulike landene. Dette har gjort at enda flere har beriket seg. I Afrika har man en spesiell kultur hvor korrupsjon, bestikkelser og forfordeling av egne familie- og stammemedlemmer står sentralt. Det må man forstå og ta hensyn til.

Nå skal man ikke underslå betydningen av den virksomheten norske myndigheter og mange norske eksperter har gjort både innen fiskeri, landbruk, vannkraftutbygging, utbygging av vannverk og veier for å nevne noe. Problemet er at den dagen de norske ekspertene trekker seg tilbake, så kommer forfallet ganske omgående. Vedlikehold er et ord man knapt kan uttale i Afrika.

Samarbeid med næringslivet gir resultater
De aller fleste andre land går inn med styrte u-hjelps-investeringer hvor næringslivet i de enkelte land er blitt trukket inn. I dag er kanskje kineserne de som er mest bevisst i sin satsing i Afrika. Men i norske u-hjelpsmiljøer ryster man hoderystende til kinesernes inntogsmarsj. Men Norge kunne i mange tilfelle gjort det samme som kineserne – og det på sin måte som opplagt mange afrikanere ville ha foretrukket.

Vi har flere eksempler på at norske industribedrifter har gjort en stor innsats i Afrika. Norcem har gjennom sin Scancem-satsing i mange afrikanske land ført til at mange mennesker i Afrika sier Norcem når de mener sement. I Tanzania og Zambia har Veidekke-selskapet Noremco i mange år drevet en omfattende entreprenørvirksomhet. Men dere må ikke tro at de norskeeide selskapene har fått noe gratis fra norske uhjelpsmyndigheter – heller tvert om, sier noen som kjenner selskapene godt. På sikt er det resultater av årevis jobbing gjennom etablerte selskapet at nordmenn kan få flere afrikanere opp av fattigdommen. Dette kan gi mange nye muligheter til et bedre liv.

Tidligere har flere norske entreprenører jobbet i Afrika. Ikke minst hadde selskapet Selmer -Sande mange store oppdrag både i Elefenbenkysten og i Gambia. Dette ga mange norske ingeniører ny kunnskap som de senere har fått bruk for også i hjemlige prosjekter. Linjebygg er et selskap som har en helt spesiell status bl a på Zanzibar.

Vi skulle ønske at det igjen ble muligheter for norske selskaper kunne engasjere seg i Afrika. Det at grøderike Sør-Afrika i dag må importere landbruksvarer hører jo ingen steder hjemme. Ved å utnytte u-hjelpspengene bedre – og ved også å bruke Oljefondet kunne man sammen med norsk næringsliv bygge opp mange nye norske virksomheter som ville gi tusener av mennesker en ny fremtid og et nytt håp.

Norge har en høy stjerne
Norge har en høy stjerne i Sør-Afrika. Landet arbeidet i mange år bak kulissene for å hjelpe Nelson Mandela (som satt fengslet siden 1963 til 1990) og andre i frigjøringskampen. Mandela ble den første sorte presidenten i 1994 da hans parti ANC vant med 63 prosent av stemmene. Mandela hadde mange gode tanker for sine folk, men dessverre er det ikke alle hans følgesvenner som har fulgt sin leders anbefalinger. Mange hvite mennesker er fratatt sine store gårder av ANC-folk. Det har ført til et veldig tilbakeslag nettopp i landbruksproduksjonen. Pendelen har i noen tilfeller svingt for mye tilbake. Men nå er det håp om bedre tider.

Ufattelig rikt og spennende
Nå skal vi politikk og næringsliv være. Det å reise rundt i dette enorme kontinentet er ufattelig spennende. Her er det så mye vekslende natur, så mye liv, så mye blomster, fugler og dyr – og ikke minst gjestfrie og spennende, åpne mennesker.

Forleden dag besøkte vi den norske vingården Rosendal som ligger i det flotte ”nye” vindistriktet Robertson to timers kjøretur nordøst for Cape Town. Et besøk der er å anbefale – vinen også. På denne turen besøkte vi også en gård som har en av de største kaktus-samlinger i verden. Det kommer etter hvert reportasjer og billedkaruseller på www.hage.no med mye blomster, planter og trær.

Kos dere
Her nede i Sør-Afrika er det nå god og varm sommer – tilnærmet lik norsk høysommer. Med dagens teknologi vet jeg presis hvordan dere der hjemme har det. Fyr i peisen og kos dere. Uansett får dere bedre julestemning enn det vi får. Men jeg tror i alle fall av at noen av mine venner ville ha vært i mine sko akkurat nå. Ellers strømmer det på med mailer, men jeg håper at det er forståelse for at responsen herfra nå er dårlig. Men hjemme styrer Arve og resten av staben i Byggeindustrien oppdatering av bygg.no og våre andre nettsider – og der står jo nyhetene i kø om dagen. I tillegg planlegges nye utgaver av Byggeindustrien.

God jul og godt nyttår til alle!