Vegvesenet anbefalte ikke å anke brodom

Dermed er det Fylkeskommunen v/fylkesordføreren og ikke Vegvesenet som fremstår som ankekåt. Det var i Byggeindustrien nr. 9 under tittelen Smekk til ankekåt Vegvesen at tidsskriftet omtalte tingrettens og lagmannsrettens dom som tilkjente entreprenøren NCC erstatning. Bakgrunnen var uenighet mellom Buskerud Fylkeskommune med sin byggherre Statens vegvesen og NCC om oppgjøret etter at entreprenørselskapet hadde revet den gamle og bygget en ny Bakke bru over Simoa mellom kommunene Sigdal og Modum i Buskerud. Videre ble det opplyst at Høyesterett enstemmig hadde avslått at dommen ble anket. Hemmelighet Seksjonsleder Anthon Ths. Lein ved juridisk seksjon i Vegdirektoratet opplyser i sin e-post følgende: Buskerud fylkeskommune v/fylkesordføreren ba om et råd fra Statens vegvesen Region sør og Vegdirektoratet om hvorvidt lagmannsrettens dom burde ankes inn for Høyesterett. Her blir jeg nødt til å avsløre en hemmelighet: Både Statens vegvesen region sør og Vegdirektoratet ga råd om at dommen ikke burde ankes inn for Høyesterett. Buskerud fylkeskommune v/fylkesordføreren fulgte ikke det råd som ble gitt og anket altså saken inn for Høyesterett i strid med det råd som ble gitt. Juridisk presisering For ytterligere å svekke fremstillingen av at det er Vegvesenet som er ankekåte, kan seksjonsleder Lein opplyse som en juridisk presisering at i sivile saker som gjelder riksvei, er staten v/ Samferdselsdepartementet part. I saker som gjelder fylkesveg er det vedkommende fylkeskommune v/fylkesordføreren som er part. Siden Bakke bru er fylkesveg er det i dette tilfellet Buskerud fylkeskommune v/fylkesordføreren som er den ankende parten (ikke staten), skriver han i sin e-post til Byggeindustrien. Tvistemålsloven Advokat Sam E. Harris fra BAHR, som har vært prosessfullmektig for Statens vegvesen blant annet i maratonrettssaken etter byggingen av Oslofjordforbindelsen, har også engasjert seg. I en e-post til Byggeindustrien reagerer han på at tidsskriftet har karakterisert Høyesteretts avgjørelse som smekk og Kjæremålsutvalgets formulering som syrlig. Han opplyser at Kjærmålsutvalgets beslutning om å nekte en anke fremmet, etter den siling Kjæremålsutvalget alltid skal foreta av sivile saker, reguleres av tvistemålsloven paragraf 373 tredje ledd hvor det er lagt til grunn fire alternative kriterier. Videre bestemmer Kjæremålsutvalget hvorvidt uttalelser bør innhentes fra den ankende part før det treffes avgjørelse etter tredje ledd. Standardformuleringer Harris påpeker at Kjæremålsutvalget brukes standardformuleringer i sin begrunnelse. Videre opplyser han at når det gjelder saksomkostninger, er den helt klare hovedregel etter tvistemålsloven at den part som har anket uten at anken leder til noen ny avgjørelse, skal dekke også motpartens omkostninger.