Les Byggeindustrien digitalt
Norske kirkebranner
* Fra 1970 og fram til 1999 brant 33 kirker ned i Norge. Etter dette har kun to norske kirker brent ned til grunnen, Våler kirke i Hedmark 29. mai 2009 og Hønefoss kirke 26. januar 2010. I samme periode registrerte KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) en rekke branntilløp i kirker – det mest alvorlige i Gjerpen kirke som ble påført betydelige skader innvendig i en påsatt brann i 2003.
* KA mener dette skyldes en sterk oppmerksomhet rundt brannsikkerheten i norske kirker etter tragediene på 90-tallet da ni kirker ble påtent og totalt 17 brant ned. Den mest kjente er brannen i Holmenkollen kapell, som er en av tre branner Varg Vikernes, kjent som Greven, ble dømt for i 1994.
* Dette er de norske kirkene som har brent ned fra 1970, med brannårsak i parentes: 1972 Målselv (Lynnedslag), 1974 Storekarlsøy (Smitte fra skolebrann), 1975 Nordfold (Lynnedslag), 1978 Salangen (Påtent), 1979 Lakselvbukt (El-anlegg), 1979 Vålerengen (Loddeflamme), 1981 Meldal (Loddeflamme), 1982 Egedes Minne (Påtent), 1983 Sykkylven (Ukjent), 1983 Borge, Lofoten (El-anlegg), 1984 Nord-Frøya (Antatt El-anlegg), 1984 Fredly, Harstad (Påtent), 1985 Lund, Kristiansand (Antatt påtent), 1986 Romsås, Oslo (Påtent), 1987 Sørreisa (Lynnedslag), 1988 Langesund (Antatt El-anlegg), 1990 Leirbotn Alta (Påtent), 1991 Ogna (Lynnedslag), 1992 Fantoft (Påtent), 1992 Holmenkollen (Påtent), 1992 Skjold (Påtent), 1992 Hauketo (Påtent), 1992 Åsane (Påtent), 1994 Sund (El-anlegg?), 1994 Seegård (Påtent), 1994 Frogn (Påtent), 1994 Åmot, Modum (Påtent), 1995 Såner (Påtent), 1995 Innset (Påtent?), 1996 Heli (Lynnedslag), 1996 Veldre (El-anlegg?), 1998 Herøy (El-anlegg?), 1999 Grymyr (Påtent?), 2009 Våler (Påtent), 2010 Hønefoss (El-anlegg?), 2010 Kopervik (Mosefjerning med gassbrenner?). (Kilde: KA, NTB)
På nettsiden el-løftet.no pekes det på at det står dårlig til med sikkerheten i norske kirker. Ifølge rapporten «Vel bevart? – en tilstandsrapport for norske kirker» mangler en tredel av kirkene automatisk brannvarslingsanlegg. Nettsiden inneholder også en grundig sjekkliste som kirkens eiere bør forholde seg til.
Kirken eies formelt av soknet med det kirkelige fellesrådet som juridisk enhet. Kommunen er imidlertid pliktig til å gi nødvendige midler til drift og vedlikehold. I praksis betyr dette at kirkevergen har det daglige ansvaret for sikkerheten.
Særskilt brannobjekt
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har fått utført tidenes største kontroll for å kartlegge tilstanden på norske kirkebygg, og det er denne kontrollen som har resultert i tilstandsrapporten.
Kirkene er underlagt regelverket for «særskilt brannobjekt», og her er det ikke noe formelt krav om at kirkene skal ha automatisk brannvarsling. Men det påpekes at det er fornuftig å installere slikt anlegg.
Fagansvarlig i KA, Ingrid Staurheim, sier at et slikt anlegg av standard type ikke behøver å koste mer enn 100.000-200.000 kroner. Flere steder bør det finnes rom for slike investeringer, mener hun.
Utdaterte sikringsskap
Rapporten avdekker et skremmende bilde av kirkebygg med utdaterte sikringsskap og skruesikringer som ikke tilfredsstiller dagens krav, gamle kabler som henger og slenger med og uten strømføring, koblinger mellom gamle og nye kabler som har forskjellig spenning, og en utstrakt bruk av skjøteledninger.
Staurheim sier at KA ønsker å skape større bevissthet rundt sikkerhet og elektriske anlegg.
– Vi arrangerer kontinuerlig kurs om brann og tyveri. I tillegg bistår vi med å foreta en individuell risikovurdering. I samarbeid med DSB og Riksantikvaren har vi også laget en veiledning som synliggjør ansvaret og gir konkrete råd til sikringstiltak, sier Staurheim.