Ny teknologi skal gi sikrere tunneler

For første gang brukes 3D-teknologi ved bygging av en veitunnel i Norge. Det skjer i den 1200 meter lange Lørentunnelen i Oslo, som skal stå ferdig om drøyt to år. (SE VIDEO)

– Vi bruker data fra 3D-skanneren til å danne oss et bedre bilde av bergforholdene som faktisk eksisterer, sier ingeniørgeolog Elin Morgan i Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Metoden er under utvikling i forbindelse med et forskningsprosjekt om tunnelstabilitet som NGI er med på sammen med blant andre byggherren for Lørentunnelen, Statens vegvesen.

Hver sprengsalve fører tunnelarbeidene fra tre til seks meter videre inn i berget. Etter manuell rensk og visuell inspeksjon, dekkes bergoverflaten til med sprøytebetong som arbeidssikring. Dermed blir bergoverflaten utilgjengelig for senere inspeksjon.

Skanner overflaten
– Laserskanneren foreviger den sprengte bergoverflaten i tunnelen før sprøytebetongen blir påført. Man får et tredimensjonalt bilde av hver kvadratcentimeter av tunnelen. Dermed har man dokumentert for ettertiden hvordan berget ser ut bak betongen, sier Morgan.

Etter at sprøytebetongen er lagt på, skannes bergoverflaten igjen. Deretter dannes en 3D-modell som viser tykkelsen på selve sprøytebetongen. Det letter vurderingen av behovet for supplerende og permanent sikring og er til stor hjelp dersom man senere skulle avdekke ustabile tunnelpartier.

– Geologene kartlegger berget i tunnelen manuelt etter hvert som arbeidet skrider fremover. 3D-skanneren gir et supplement til den visuelle beskrivelsen av fjellet i tunnelen, sier Elin Morgan.

Skal vare lenge
Hos norske veimyndigheter pågår prosjektet Moderne vegtunneler, som skal legge premissene for hvordan fremtidens tunneler skal bygges i Norge. Disse tunnelene er ment å ha en levetid på opp mot hundre år.

– Under de fleste geologiske forhold er 3D-skanneren er et glimrende dokumentasjonsverktøy i tillegg til den manuelle kartleggingen, sier Arild Neby, ansvarlig ingeniørgeolog for Lørentunnelen i Statens vegvesen.

Foreløpig tar det lang tid å lage 3D-bildene, slik at de nå er mest nyttige ved fremtidig inspeksjon og som dokumentasjon, mener han.

– Fremtidsdrømmen er at den teknologiske utviklingen muliggjør bruk av skanningsresultatene i den daglige tunnelbyggingen. Det vil gjøre at tunnelen raskere får et riktig, permanent sikringsomfang, sier Neby.

Mer om forskningsprosjektet om tunnelstabilitet kan du lese her